Stikkord: den lange reisen

Kom mai du skjønne milde

Kom mai du skjønne milde

Sjelden har vel mai kommet med større kontraster for Bislettbanden. Mot å normalt hoppe av glede over at syrinene blomstrer på Bislett og at sola varmer ved vadebassenget på St.Hanshaugen, sitter vi å grugleder oss til at vi skal si ha det til grønne palmer, milevis med hvite strender og tropevarme.

I snart ni måneder har vi reist, nesten hver dag, hit og dit. Uten plan, men med mye mening, eventyr og opplevelser. Men det er nå i mai det skjer. Vi skal hjem. Det har sittet så langt inn, at vi overhodet ikke har villet snakke om det eller booke flybilletter. Men når mai først kom, så var det bare å hoppe i det. Vi skal hjem i mai. Sånn er det bare. Og vi grugleder oss noe voldsomt.

Det var unga som sa det. «Hadde det ikke vært for Karsten og Petra, så hadde vi ikke visst hvordan vi skulle beskrive hvordan det føles å skulle reise hjem». Å gruglede seg er noe vi alle nå vet hva er. Og det er det vi gjør nå. Midt mellom alt det moro, så gleder vi oss til mer moro på tur, det er ikke over før det er over. Og vi gleder oss til mer moro hjemme, det blir jo helt fantastisk også. Og så gruer vi oss til at et eventyr er over, men vi gruer oss bittelitt til hvordan det blir å være hjemme igjen.

Vi gleder oss veldig til å komme tilbake til steder som dette.
Men vi gruer oss litt til å ikke finne steder som dette.

Men det er jo ikke helt ennå. Vi tviholder på at vi har en «hel vanlig sommerferietur» igjen. Og den skal vi utnytte maksimalt. Før vi kan komme hjem, så er det nemlig tre ting som må på plass.

Vi skal til Kruger-parken på safari igjen. Det er et minstekrav fra minstemann. Og ja, vi tar gjerne en tredje tur til Kruger på tre måneder. Få steder har vi kost oss så mye alle sammen. Og vi har jo fortsatt igjen å se en gepard, så vi krysser fingrene for at tredje gangen skal det skje.

Så må vi si farvel til Steinar. Så fra å ha lært oss å kjøpe bil i Swaziland, må vi en tur til Swaziland og lære oss å selge bil. Ikke sikker på at det blir en helt ukomplisert opplevelse. Men hjem skal han jo ikke, så et eller annet må åpenbare seg. Heldigvis har vi en pastor på vår side.

Og så må det feires 17. Mai. Og det har vært en liten affære i seg selv å finne et sted som oppfyller jentas krav om wienerpølser, vafler, tog og leker. Mye research, mailer og vurderinger hit og dit, og plutselig flyr vi til Cape Town for å feire 17. Mai. Der er det nordmenn, der er det tog, der blir det gøy. Kan ikke være noen bedre måte å akklimatisere seg til et liv igjen hjemme enn en uke i Cape Town. Vi tror det blir topp!

Og da blir det helt topp å komme hjem!

Det nærmeste vi har vært til akklimatisering til norsk sommer var under vannspruten i Victoria Falls. Vi krysser fingrene for at det rekker!
Følg oss videre:
error
Klare for et annerledes år!

Klare for et annerledes år!

Etter en ganske kort prosess, ivrige diskusjoner, sommerferie og litt diverse hindringer,  så er det nå endelig på tide  – banden «hopper» av karusellen og tar seg et friår.

Iblant får man bare èn gylden mulighet, i blant ser det ut som om det meste faktisk skal løse seg –  og plutselig har man faktisk mulighet til å gjøre noe annerledes. Og da skal man gripe sjansen. Så nå setter endelig August, Alexandra, Malin og Øystein kursen India. For en helt uvanlig, normal, spennende, annerledes og lang familiereise i 10 måneder.

Hjelp og selvhjelp

Et helt fantastisk liv til tross, så har hverdagen blitt en liten logistikkøvelse mellom jobb, skole, barn, fritidsaktiviteter og sosialisering. Etter hvert har vi fått mindre tid til hverandre, uten å alltid klare å være nok tilstede for oss selv eller andre.  Derfor har vi lyst på et annerledes år. Og derfor griper vi nå sjansen. 

Vi vet med sikkerhet at vi ikke kan sitte stille hver kveld i 300 dager. Ikke kan vi heller reise rundt uten å engasjere oss.  Og ikke kan vi la være å fortelle om det. Så derfor slår vi alt dette sammen i år. Det er vår idè. Vi vil reise ut, være sammen hver dag, bidra der vi er – og kanskje inspirere andre. Det tror vi er bra for oss som familie. Det tror vi styrker oss voksne. Det tror vi utvikler barna. Og det håper vi blir bra for andre!

En bit av hele verden

Med en globus foran seg, tenker man at man kommer langt på et skoleår. Samtidig blir verden brått stor,  listen blir lang og vi vet at behovet for litt hverdag vil melde seg fort. Derfor har vi ingen plan.  Vi starter et sted. Og så fortsetter vi videre. Vi skal leve, leke, føle og delta der vi er. Myanmar, Kina, Mozambique og Namibia høyt på ønskelisten.  Hvor vi ender vil tiden vise. Det er gøy om verden blir helt annerledes.

Bli med på turen

Vi vil fortelle og vi vil dele reisen – i den grad vi finner både tid og Wifi. Så følg oss gjerne videre på denne nettsiden (som er under oppbygging…). Du finner oss også på Instagram som Bislettbandenontour. Og vi dukker nok snart opp flere steder. Vi håper dere blir med på reisen!

Stor klem fra August, Alexandra, Malin og Øystein

Følg oss videre:
error