Kom mai du skjønne milde

Kom mai du skjønne milde

Sjelden har vel mai kommet med større kontraster for Bislettbanden. Mot å normalt hoppe av glede over at syrinene blomstrer på Bislett og at sola varmer ved vadebassenget på St.Hanshaugen, sitter vi å grugleder oss til at vi skal si ha det til grønne palmer, milevis med hvite strender og tropevarme.

I snart ni måneder har vi reist, nesten hver dag, hit og dit. Uten plan, men med mye mening, eventyr og opplevelser. Men det er nå i mai det skjer. Vi skal hjem. Det har sittet så langt inn, at vi overhodet ikke har villet snakke om det eller booke flybilletter. Men når mai først kom, så var det bare å hoppe i det. Vi skal hjem i mai. Sånn er det bare. Og vi grugleder oss noe voldsomt.

Det var unga som sa det. «Hadde det ikke vært for Karsten og Petra, så hadde vi ikke visst hvordan vi skulle beskrive hvordan det føles å skulle reise hjem». Å gruglede seg er noe vi alle nå vet hva er. Og det er det vi gjør nå. Midt mellom alt det moro, så gleder vi oss til mer moro på tur, det er ikke over før det er over. Og vi gleder oss til mer moro hjemme, det blir jo helt fantastisk også. Og så gruer vi oss til at et eventyr er over, men vi gruer oss bittelitt til hvordan det blir å være hjemme igjen.

Vi gleder oss veldig til å komme tilbake til steder som dette.
Men vi gruer oss litt til å ikke finne steder som dette.

Men det er jo ikke helt ennå. Vi tviholder på at vi har en «hel vanlig sommerferietur» igjen. Og den skal vi utnytte maksimalt. Før vi kan komme hjem, så er det nemlig tre ting som må på plass.

Vi skal til Kruger-parken på safari igjen. Det er et minstekrav fra minstemann. Og ja, vi tar gjerne en tredje tur til Kruger på tre måneder. Få steder har vi kost oss så mye alle sammen. Og vi har jo fortsatt igjen å se en gepard, så vi krysser fingrene for at tredje gangen skal det skje.

Så må vi si farvel til Steinar. Så fra å ha lært oss å kjøpe bil i Swaziland, må vi en tur til Swaziland og lære oss å selge bil. Ikke sikker på at det blir en helt ukomplisert opplevelse. Men hjem skal han jo ikke, så et eller annet må åpenbare seg. Heldigvis har vi en pastor på vår side.

Og så må det feires 17. Mai. Og det har vært en liten affære i seg selv å finne et sted som oppfyller jentas krav om wienerpølser, vafler, tog og leker. Mye research, mailer og vurderinger hit og dit, og plutselig flyr vi til Cape Town for å feire 17. Mai. Der er det nordmenn, der er det tog, der blir det gøy. Kan ikke være noen bedre måte å akklimatisere seg til et liv igjen hjemme enn en uke i Cape Town. Vi tror det blir topp!

Og da blir det helt topp å komme hjem!

Det nærmeste vi har vært til akklimatisering til norsk sommer var under vannspruten i Victoria Falls. Vi krysser fingrene for at det rekker!
Følg oss videre:

One Reply to “Kom mai du skjønne milde”

  1. Dere skal få det så hyggelig i Sofies gate – atte! Vi grugleder oss ikke, vi bare gleder oss. Planlegger kor-fest i bakgården 23. mai. Det hadde jo vært noe å komme hjem til 🙂
    Men nyt Krugerparken, bilsalg og Cape Town. Jeg har vært i området selv ved et par anledninger, ikke Kruger men Pilanesberg, hvor vi heller ikke så gepard, men mye annet snask. Table-mountain, Cape point, vinsmaking i Stellenbosh og et flott akvarium er noen av minnene fra «Sørlandet». Lykke til med bilsalget! Vi ønsker dere velkommen til eksotiske Bolteløkka 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.