Kategori: Reisetips

Skole på veien

Skole på veien

Når vi bestemte oss for å ta et skoleår fri, var vi veldig fast bestemt på at det ikke var det samme som å ta skolefri et år.

Året vi valgte å reise skulle barna gått på 2. og 5. trinn. Vi tenkte at det var fint å reise før barna var for store, alt for opptatt inn i ulike aktiviteter, og mens vi trodde at vi selv kunne klare å holde barna oppdatert på skolefagene.

Det har vært en rimelig bratt læringskurve for både store og små og store å stå på egenhånd, men summen av hva vi alle lærer er enorm.

Hjemmeundervisning med selvlærte (u)pedagoger

For når du velger å reise et år, så må du melde barna ut av skolen. Eller rent praktisk, de mister skoleplassen hvis de ikke møter opp et par uker. Alternativet som man står igjen med er hjemmeundervisning.

Hjemmeundervisning høres fint ut, men det er stor forskjell på å være støtteforeldre til leksene hjemme, og å være upedagogiske foreldrelærere på heltid. Og det tok litt tid, før vi alle fant en arbeidsmetode som fungerer for alle. Den innebærer ikke overraskende nok at vi foreldre, som lærere ellers, bør være forberedt når vi starter opp om morgenen. Og at elevene, må klare å se på foreldrene som “lærere”, og ikke bare teite, strenge foreldre som ikke skjønner noen ting. Det sitter noen dager lengre inne enn andre. Som foreldre må vi finne oss i å bli kalt “verdens verste lærere”, og barna må man takle å høre “at det er de du har”, og i stedet ha fokus på at vi sammen har verdens beste klasserom.

Et av de beste klasserommene fant vi i Kep, Kambodsja. En hel poolbar for oss selv. Lett å gjette hva som skjer i friminuttene.

Reiseskole og skoledager

For å fungere så lærte vi raskt at det ikke nytter med en skoletime her og en skoletime der. Å nullstille seg plutselig til å tenke geomtriske former og riktig bruk av spørreord, er ikke gjort i en fei. Så det er lurt å ha litt flyt over flere dager. Vi merket også raskt at det var vanskelig å ha så mye skole de dagene vi reiser fra A til B, eller når man bare bor 2-3 netter på et sted. Vi delte derfor tidlig opp i «reiseskole» og «skoledager».

Reiseskole skjer i bilen, på flyplassen, på museum eller andre steder vi er på farten. Temaene i reiseskolen er dermed rimelig blandet. Det kan være gangetabellen og quiz bilen, eller ekskursjoner og skoleturer. Er man i Vietnam, så blir det Vietnamkrigen, i Kambodsja så er det Pol Pot som gjelder, mens det i Afrika naturligvis mest går i dyr og natur.

Matpause på skoletoget i Sri Lanka.
Historietime i Udaipur, India.

Skoledager har vi når vi er mer bofaste. Og så langt har det alltid meldt seg et behov etter et par uker for alle, å ha litt mer fast base. Så da booker vi en bungalow, en leilighet eller sted med noe som ser ut som kan fungere som klasserom. Det er alt fra et spisebord på kjøkkenet eller en bar på et hotell med wifi. Vi har funnet ut at vi minst bør ha en uke på fast sted, for å ha skikkelig skolefokus. Så minst en gang i måneden legger vi inn et lengre opphold. Da gjør vi nesten som hjemme – står opp, spiser frokost, og har skole noen timer. Både lørdag og søndag. I både sol og regn. Det er da vi tar oss igjennom «pensum» i matte, rettskriving og engelsk verbbøying.

Skoletimer i Zambesi Nasjonalpark. Mizstekrav ved booking er et bord som fungerer.

Verdens beste aktivitetsskole (SFO)

All kred til aktivitetsskolen hjemme. Men er det noe som motiverer alle fire til å ha litt skole en varm dag, så er det “aktivitetsskolen” etter skoletid. Har vi gjort jobben vår frem til lunsj, så er verden åpen igjen etter lunsj. Da er det bading, snorkling, sightseeing, byturer eller kanskje bare en handletur til den nærmeste butikken for å se hva vi kan finne for noe til middag. Og naturligvis, er man for eksempel i Afrika, så er det safari som gjelder i AKS-tiden. Og nettopp disse turene er kanskje der vi lærer mest.

Globalskole

Noe vi har savnet er muligheten til å delta digitalt i et “skolesamfunn”. I Norge finnes blant annet Globalskolen (https://www.globalskolen.no/web), en nettskole for barn som bor utenlands, støttet av Utdanningsdirektoratet. Dessverre er det slik at dette kun er et tilbud til barn som er skrevet inn på en lokal eller internasjonal skole i utlandet. Noe som vi synes er en uting, da det i så stor grad begrenser fleksibiliteten til familier som vil ut å reise og ikke har muligheten til å jobbe eller bo fast i utlandet. Andre tilsvarende tilbud har etter det vi ser samme begrensning. I fremtiden håper vi dette vil endre seg, for det vil være i både skolens og norske elevers interesse, at barn som reiser har mulighet til å følge klassetrinns-undervisning på nett, uavhengig av hvor eller hvordan de reiser.

Gleden i avsporinger

Noe som vi kanskje setter mest pris på er muligheten til å gripe fatt i alle avsporinger som kommer i løpet av en «skoletime». Vi har jo hverken tidspress eller streng kalender, så når øyene til ungene begynner å flakke og de begynner å tygge opp blyanten, så kan de plutselig begynne å lure på hvordan blyanter ble oppfunnet. Godt spørsmål – det må vi finne ut av! Og så slipper vi det vi har for å plutselig ha vi en liten historietime midt i matten.

Kjører vi tog gjennom fjellene, så snakker vi om norske fjellklatrere og verdens høyeste fjell. Og vi googler oss lett bort blant polekspedisjoner, togmekanikk og kjemiske grunnstoffer. Det er en uant mengde saker som barn undres over, og det er en utrolig luksus å få lov til å hver dag være fri til å utforske det som er både i og utenfor skoleplanen hjemme.

Og nettopp det å lære alt som er utenfor skoleplanen, er en av de store bonusene med å ta et skoleår fri. Det man lærer mens man reiser, er så veldig mye mer. Derfor har vi aldri vært i tvil om at vi kommer godt ut av dette. Etter mange måneder på tur har vi fått mulighet til å skikkelig dypdykke i religion, historie og kultur i de landene vi har besøkt. Og vel så er ikke engelsk-gramatikken helt på stell, men så snakkes det og leses engelsk hele dagen. Og det diskuteres forskjeller mellom ulike land, fattige og rike, krig og fred. Og det er en lærdom vi håper både unge og voksne kommer til å ha med seg lenge. Så får vi heller legge inn en ekstra økt med lekser igjen til høsten.

Naturfag med Smartbok og Legoklosser

Praktiske tips til reiseskole

  • Ha et møte med kontaktlæreren før avreise, for å høre hva de tenker om hva som bør være elevens viktigste fokus, vanligste utfordringer og mål som man kan sette sammen.
  • Vel skrevet ut av skolen mister man tilgangen til den digitale skoleplattformen som elevene normalt bruker, inkludert tilgang til ulike digitale læringsverk. De fleste av disse er det mulig å betale for på egenhånd. Sjekk hvilke skolen din bruker, og kjøp tilgang før avreise.
  • Ikke stress med at du må igjennom hele pensum og alle fag. Velg ut noen få som dere prioriterer, hos oss er det for eksempel lesing og skriving for 2.trinn og matte for 5.trinn. Et av poengene med å reise er jo at man lærer så uendelig mye underveis i mange av de andre fagene.
  • Kjøp med basis av skolebøker. Vi valgte å ha med mattebøker for begge trinnene, og lesebøker til minstemann. Det er også fint å ha et lite lager med kladdebøker, det er deilig å skrive for hånd og ikke bare jobbe digitalt.
  • Last ned smart-bøker til iPad og PC. Vi synes smartbøkene til Gyldendal er fantastiske å bruke digitalt (Salto, Multi og Vivo), og gir en mulighet til å få god oversikt over hva klassene hjemme går gjennom.
  • Spør lærerne om det fortsatt er mulig å stå på e-post listen til klassene, slik at du får tilsendt ukeplaner eller andre aktuelle saker. Et alternativ er å alliere seg med noen klasseforeldre for å få siste plan for trinnet.
Og iblant……. er det varmt med reiseskole:)
Følg oss videre:
Strand og surfing på Sri Lanka

Strand og surfing på Sri Lanka

Kanskje ikke overraskende til å være en øy, det er tross alt kyst rundt hele øya, men Sri Lanka sine strender og krystallklare hav har bergtatt oss.

Få steder har det vært slik variasjon i strender, bukter og bademuligheter, og få steder har vannet vært klarere og grønnere. Å kaste seg i bølgene på Sri Lanka, er som å svømme i et friskt boblebad. Og er du heldig, får du følge med en skilpadde eller to på veien.

Hvor man skal reise på Sri Lanka, avhenger noe av sesong. Noen ganger er det best på østkysten, andre ganger på vestkysten. I øst og nord har vi fått anbefalt Arugam Bay og Trinco. Men under den norske vinteren er det sørkysten som har det beste været. Vi tok dermed reisen fra fjellene ved Ella og ned til sydspissen, og fulgte veien videre vestover opp mot Colombo.

Tangalle

Tangalle er lang strandstrekke sør-øst i Sri Lanka, og supert utgangspunkt hvis du vil kombinere det med safari i Yala eller Udawalewe nasjonalpark, eller på vei ned fra fjellene. Og til tross for fantastiske strender, er det ikke så mye turister, til det er det muligens litt for langt fra Colombo.

Grønt vann og høye bølger ved Tangalle.

Selve Tangalle Beach er lang og fin, men kan ha masse vind og høye bølger. Litt for høye bølger for noen familier. Et alternativ er Tangalle Bay (se hovedbilde), 5 minutter fra selve Tangalle. Her er vannet roligere, og det er utrolig fint. Vi bare elsket dagene ved Tangalle Bay.

Vi valgte å bo ved Tangalle Bay, på Nuga Eden Resort, noe som vi var storfornøyd med, og veldig gjerne anbefaler. Ellers er det fullt av små gjestehus og restauranter langs strandveien i Tangalle hvis man ønsker litt mer liv.

Hiretikya

En halvtimes kjøretur med tuk-tuk fra Tangalle, ligger den lille bukta Hirekitya. En skikkelig hesteskolagune, og et bittelite surfeparadis. Hvis du er nybegynner, eller har barn som vil teste surfing, så er det kjempefint her. Men for en ren badetur, så kan det bli litt mange surfebrett i vannet til tider. Men uansett er det nesten verdt det, det er et utrolig fint sted, og det er bølge og surfefritt lengst til høyre på stranda. Det finnes et par små restauranter, med blant annet skikkelig god pizza, og også en del rimelige overnattingssteder i nærheten. Vi kunne godt ha vært her en uke.

Surfekurs igjen, i Hireketiya. Bedre gymtimer skal man lete lenge etter.

Talpe

En liten badebukt på østsiden av Unawatuna, med strålende strand og til tider veldig høye bølger. Men i bukten rett utenfor Wijayas i Talpe, er det fantastisk for familier å bade. Et korallrev lager en stor badedam, der man er beskyttet fra bølger og er man heldig (noe vi ikke var), så svømmer skilpaddene rett under deg. Super sted! Og Wiajas har også super god mat og drikke.

Fantastiske lokale fiskere i fantastiske Talpe.
På stranden i Talpe kan du bade i ly for bølgene.
Talpe ved solnedgang, fra Wijayas restaurant.

Weligama

Muligens surfestrand nummer 1 på sørkysten av Sri Lanka. Her har du lite å gjøre, hvis du ikke vil prøve deg på et brett ute på bølgene. Og det bør man, det er supergøy,  ifølge de minste bandemedlemmene. Prisen på en times surfekurs er ca 150 nkr, og det er nok til at de fleste får seg opp å stå på brettet og kan fortsette litt til på egen hånd. Og ja, det er mange surfere der. Men stranden er også et par kilometer lang, så det er plass til det. De mer proffe surferne holder til lenger ute, mens amatørene kan boltre seg innerst. Det er plass til alle.

Surfing er helt klart den nye feriefavoritten.
Venter på den rette bølgen i Weligama.

Mirissa

Til Mirissa reiser man først og fremst for å dra på hvalsafari. Og det skal man i Mirissa. Men Mirissa er veldig mye mer, og vi stortrivdes i Mirissa. Stranden er litt mer utbygd, det er sikkert et 20-talls restauranter og småhotell langs den.  Men likevel, fullt blir det ikke på stranda i Mirissa. Stranden er perfekt for bading hele tiden stort sett, og også perfekt for bodysurfing.

Mirissa Beach, deilig sted!

Vi bodde på Hotel Irina, som ligger 5 minutters rusletur fra stranda. I Mirissa gjør det ingenting, det kan være deilig å tusle hjem gjennom gatene (når du først har kommet deg helskinnet over hovedveien).

På veien mellom Weligama og Talpe kan man også få prøve seg som lokale fiskermenn.

Galle

Ulikt alt annet vi har sett på Sri Lanka, Galle er en perle. Etter mange stranddager, er det å komme til Galle som å plutselig mellomlande i et lite Frankrike eller Italia. Selv om det egentlig mest var nederlandsk i sin tid.

Galle Fort er lite og oversiktlig, lett å rusle rundt i og fullt av koselige små kaffebarer, butikker og restauranter. Har du tid, stopp for en dag, har du enda bedre tid, stopp for to dager. Men det rekker. Det er ikke all verdens å gjøre i Galle, utenom shopping og spising. Vi besøkte det maritime arkeologiske museet og det var vel verdt det. Revene utenfor Galle har senket flere skip gjennom tidene, så det er mye spennende å både se og høre om. Ikke minst for to små som nå drømmer om å bli havets Indiana Jones og Lara Croft.

Galle er full av små smale gater, og mange perler av resturanter og cafeer.

Anbefaler å bo inne i selve Galle Fort, da er det 5 minutter rusletur til de fleste stedene. Vi bodde på Knights Inn, veldig rimelig og fint gjestehus midt i fortet. God mat er det mange steder, men vi falt spesielt for pastaen på The Pasta Factory, hummusen på Chambers Restaurant og pannekakene på Crepeology. Og er det et sted på Sri Lanka du skal fråtse i is – så er det i Galle.

Også i Galle kan man bade. Ute ved fyrtårnet rekker vannet bare til knærne, men funker fint som avkjøling. Med dukkemasker kan man se utrolig mye fisk i korallrevet rett utenfor.

Mount Lavinia Beach

Rett nedenfor Colombo ligger Mount Lavinia. En lang strandsstrekke langs toglinjen, med flere små strandrestauranter og enkle overnattingssteder. Og masse AirBnBs. Stranden er i seg selv mer enn god nok til å bade på, men vi opplevde for første gang å Sri Lanka mye søppel og plast i vannet. Så det kan være en ide å bo et sted med basseng i tillegg. Men nærheten til Colombo, og det lokale livet overalt, gjør likevel at det er et OK sted å stoppe for noen dager.

Strekket nærmest begge sider av selve Mount Lavinia Hotel er kanskje den beste, og mest velutbygde med hensyn til å få seg en matbit på stranda. Selve Mount Lavinia Hotel synes vi også er en liten historisk perle. Og om du ikke har råd til å bo der, er det fullt mulig å tilbringe en hel dag eller to ved bassenget eller stranden deres. For 50 kr per person har du solseng, vind i håret og en nydelig utsikt mot Colombo fra bassenget.

Helt fint å låne seg plass på et litt finere hotell for en dag. Hotel Mount Lavinia.

Negombo

En time nord for Colombo, og veldig nære flyplassen, ligger Negombo. En lang strand, med lite folk og rolig badeliv. Til tider mye bølger, men ikke mer enn de fleste familier lever fint med. Selve Negombo har også et veldig godt utvalg av spisesteder og overnattingsmuligheter, så det er absolutt helt fint å være her et par dager først eller sist på reisen.

Vi bodde veldig rimelig og bra på Star Beach Hotel, rett på hovedstranden, med god frokost til en veldig hyggelig pris.

Tips til flere steder og overnatting på Sri Lanka finner du på Helene Hovdas blogg, Sri Lanka Favorites.

Følg oss videre:
Grønt, grønnere og grønnest på Sri Lanka

Grønt, grønnere og grønnest på Sri Lanka

Få steder vi har vært har vært grønnere enn Sri Lanka.  Vi startet vår reise på Sri Lanka med en uke i fjellene midt på øya, med Kandy, Nuwara Eliya og Ella.

Kandy

Kandy er storbyen i fjellene, en pulserende og livlig by, med både butikker, shopping og restauranter. Vi var i Kandy først og fremst for å besøke kjente fra Norge, og var så heldig at vi ble vist rundt på de beste stedene. Dog ikke alt, vi prioriterte venner før severdigheter:) Men Kandy har mye å by på for de som vil se mer.  Våre favoritter var den Botaniske hagen og Tanntempelet. Og selve Kandy by, selv om det er mye tut og kjør, så er det masse spennende rundt hvert hjørne. Pass på å få en kopp deilig kaffe på den lille kafeen Bueno, som drives av ungdommer fra Child Action Lanka.

Kandy er grønt og skjønt, og ekstra deilig når man kan dele utsikten med noen.
Kandy Kongelige Botaniske hage, og lille innsjøen som er formet som selve Sri Lanka.
I tanntempelet i Kandy finner man selveste tannen til Buddha,  Sri Lankas viktigste relikvie. Klokken 10 er det mulig å passere «tannen», sammen med ganske mange andre.

Nuwara Eliya

Veien fra Kandy til Nuwara Eliya snirkler seg oppover, blant te-plantasjer og lokale små landsbyer. Te er i det hele tatt hovedattrakasjonen ved Nuwara Eliya, og en av hovedgrunnene til at man bør legge inn et besøk her. Det andre er at her kan du ta toget til eller fra Ella. Nuwara Eliya ligger 1500 moh, og har en helt annen temperatur, det er faktisk ganske kjølig på kveldene. Som en fin norsk sommernatt.

Vi brukte tiden på å rusle rundt i Victoria Park og besøkte te-plantasjen til Pedro.  Her fikk vi en veldig fin tur gjennom fabrikken, til og med ungene syns det var gøy å lukte og se på te i alle varianter. Vel og merke står alle maskinene på dagtid, det er på natten produksjonen er. Men det aller fineste er likevel å vandre langs te-plantene selv. Vi bega oss nedover mot teplukkerne, ivrige etter å lære te-lukker teknikk, og fikk snart følge av en guide som tok oss innover mot plukkerne.

Det er mye lukt og mye nytt når man besøker en teplantasje. I kassene er det te som snart kommer til et sted nær deg.
Å vandre mellom te-plantene i Nuwara Eliya er bare grønt og skjønt.
Disse fine teplukkerne viste oss hvordan vi skulle plukke te. Vi får ikke fast jobb med en gang.

Tips til bosted: Vi endte opp etter litt frem og tilbake på hotellet Alpine Hotel. Gammelt, søtt og under oppussing. Men de hadde noen veldig fine familierom med hems, som kan være verdt å sjekke utI .

Ikke så verst å være reisebamse i Nuwara Eliya heller. Krølle tar seg en velfortjent reisehvil.

Ella

Høye grønne fjelltopper, fantastisk utsikt og sjarmerende landsbyfølelse – det er Ella. Et av de stedene vi koste oss aller mest. Ikke minst på kvelden får man lett litt «backpacker»-feeling inne i Ella.  Spesielt hyggelig var det i sacco-sekkene på balkongen på Chill på kvelden.

I Ella er det et par ting man bør gjøre, og sikkert en hel masse man kan gjøre. Hovedpoenget er å bruke føttene. Vi anbefaler først og fremst å få med Little Adams Peak og Nine Arches Bridge, til sammen en fin kort heldagstur for alle.

Utsikten på vei opp til Little Adams Peak
Det er mange flere topper på toppen av Adams Peak. Ta med godt med drikke og litt snacks, så er det fint å springe rundt en stund.

Vi anbefaler denne ruten:

Little Adams Peak

Stien til Little Adams Peak starter ved Ellas Flower Garden, et par km utenfor Ellas sentrum. Etter ca 10 minutter rolig rusletur mellom teplantasjer, starter oppstigningen. Via 312 trappetrinn kommer man opp til toppen og blir belønnet med en fantastisk utsikt over dalen. Det er bare å sette seg ned å hente inn pusten og nyte utsikten.

På vei ned, ta til høyre når du går gjennom den grønne smijernsporten, mot hotellet 98 Acres. Et hotell det helt klart kan være verdt å bo på. Men om budsjettet er som vårt, og du ikke har booket overnatting et halvår i forveien,er dette et sted du rett og slett bare kan nyte en lunsj eller ettermiddagscoctail på.  Vi endte opp med en lang lunsjpause på 98 Acres, de hadde norsk røkelaks! For noen som er på kortere ferie, er det kanskje ikke så spesielt, men for oss var det himmelen.

Nine Arches Bridge

Fortsett hotellveien fra 98 Acres ned mot hovedveien, og fortsett mot høyre, mot teplantasjen. Der tar du til venstre, og fortsetter å holde til venstre videre. Da starter stien ned til Nine Arches Bridge, en kjempemorsom nedklatring der du holder deg fast i steiner og greiner, og sklir litt på rompa, før du kommer ned på togsporet.

Vel nede finner man fort ut at man ikke var alene på broen, men det gjør ikke så mye. Det er uansett ikke hver dag man får løpe på togskinner på en bro med slik utsikt rundt seg. Togene kommer, men det er vakter der som har kontroll på de, og veiver deg av sporet når toget kommer.

Etter en artig klatretur nedover fjellskrenten kommer man frem til Nine Arches Bridge. Vel fortjent en pustepause.
Ikke hver dag man får lov til å løpe på togskinnene.

Fra brua kan du enten ta en tuk-tuk (til en litt overpriset pris), eller spasere opp stien til venstre for tunnelen. Det er en fin spasertur som tar ca 15 minutter, før du er oppe på veien til Ella igjen. Holder du til venstre på stien på vei oppover, så ender du på Ellas Flower Garden igjen. Holder du til høyre, så ender du nærmere Ella sentrum.

Overnatting

I Ella kryr det av rimelige overnattingssteder, homestays og små gjestehus. Og et par større hotell. Vi bodde rimelig og fint ved Adams Peak Stopover, et helt fin familierom med frokost, med en super beliggenhet for gåturer. Ellas Flower Garden og flere guesthouses i nærheten virker også helt ok. På kveldstid er det bare å ta en fem minutters tuk-tuk tur til sentrum.  Har du mye penger, prøv deg på 98 Acres.

Ta toget

Si Lanka er topp for togturer, og en av de beste togturene du kan ta er opp mot Ella eller Nuwara Eliya, av mange er beskrevet som en av verdens vakreste togturer. Og vakkert er det utvilsomt å snirkle seg oppover blant te-plantasjer, palmer, fossefall og fantastiske utsiktspunkt, mens du ser lokallivet på utsiden passere forbi. Det er i hovedsak to togturer du kan ta, Fra Kandy til Ella eller fra Nuwara Eliya til Ella. Vi tok den siste, det var der det var ledige billetter.

Billettene til disse togturene er stort sett utsolgt før du vet ordet av det, fordi det er et stort svartemarked for togbilletter. Biletthaier kjøper opp plasssene på forhånd av «billetthaier», og selger de dyrt videre til reisebyråer eller andre. Det beste er å gå på togstasjonene å bestille billetter selv, men vær obs på at du bør gjøre det god tid i forkant. Toget til Ella er også av de få hvor du heller vil ha 2.klasse billetter, enn 1.klasse. I andreklasse er nemlig vinduene åpne, og du kan lene deg ut å se. Men når det er sagt, vi stortrivdes på førsteklasse, og etter Myanmar så er alle tog topp.

Toget fra Colombo tøffer videre fra Ella over 9 Arches bridge.

Tips om tog i Sri Lanka

Tips om overnatting og mer om Sri Lanka finner du her,  en reiseblogg av Helene Hovda Lunde som har bodd i og reist Sri Lanka rundt 1 år.

Følg oss videre:
Nydelige Bagan i Myanmar

Nydelige Bagan i Myanmar

Før vi reiste fikk fruen to reisebøker fra Myanmar, med forsider preget av luftballonger over Bagan. Det der skal jeg gjøre, sa fruen. Og selv om barna ikke var like hissige, var det helt klart et av hovedmålene for Myanmar turen. Og vi er så glad for at vi kom til Bagan.

Bagan er Myanmars mest kjente turistmål. Med over 2000 gamle templer og pagodaer, de fleste rundt 1000 år gamle, så er det ikke rart. Noen er små, bygd av landsbyfolk, og mange er store, bygd av de med penger eller de kongelige. Det er totaliteten som teller. Og stemningen som gjelder. Og det er bare å reise hvis du kan!

Utsikt fra et tempel som raste ved jordskjelvet i Bagan i 2016. Magisk.

Nåvel, så ble det ingen ballongtur over Bagan. Sukk. Hovedgrunnen er dog at det koster ca 2500 nok per person. For en hel reisefamilie som oss, så er det et månedsbudsjett i losji. Så vi tydde til hest og kjerre.

Og det må være et av de beste ufrivillige valgene vi har gjort. Smålunkende, med passe bris gjennom kalosjen, guidet hestemannen oss gjennom bakgater, små landsbyer og gamle templer i Bagan. Vi bare satt og nøt. Til og med ungene, for det meste. Bagan ga oss den etterlengtede følelsen av at turen til Myanmar virkelig var verdt sin pris i dollar. Og vi reiser gjerne tilbake. Og da blir vi enda lengre.

Lokalt marked i en landsby i Bagan. Hit finner du nok kun med en lokal hestemann.
Selv om kan bli litt kjedelig sånn innimellom alle templene i Bagan var hesteturen det beste vi gjorde i Bagan mener ungene.

Praktiske tips om Bagan

  • Etter å reist litt her og der i Bagan, ville vi anbefalt å bo i området som heter Nyaung U. Vi bodde selv midt mellom gamle og nye Bagan, men endte opp hver kveld i Nyang U . Her er det en fantastisk stemning, men en liten hovedgate fylt av resturanter og små butikker. Du får litt «på beachen» følese, men så var det også det som var fantastisk.
  • Bagan er stort. Det er ikke slik at man reiser til et lite område, som for eksempel Angkor Wat, og ser en masse templer på en time. Templene er overalt, over et enormt område. Og ikke alle trengs å besøkes. Det er mer stemningen, utsiktene og stedet i seg selv om er tiltrekkende.
  • Prøv den italienske restauranten La Terazza i Nyaung U, drevet av en kul italiensk dame, som virkelig kan lage mat. Beste så langt i Asia.
  • Du kan (og sikkert bør) ta ballong over Bagan. Ballongturene starter før solen går opp, du får med deg soloppgang og nok en fantastisk utsikt over området. Fantastisk hvis du er to, og vi ville gjort det hadde vi vært på bryllupreise. Det finnes mange som fikser ballongturer, og de fleste hoteller fikser det også. Det skal ikke være noen grunn til å booke det lang tid i forkant, dagen før skal rekke. Obs på prisen, det er ikke billig moro. Men helt sikkert verdt det.
  • Hest og kjerre er den tradisjonelle måten å ta seg rundt i Bagan på. Vi ba vår hestemann om å ta oss utenfor de største turiststedene, noe som førte til en fantastisk tur gjennom hans lokale landsby og markeder. Vi fant vår via Tripadvisor – og anbefaler han virkelig, han forteller mer enn gjerne om livet før og etter 2010, og er veldig flott med både unger og voksne.

    Det er bare å lene seg tilbake, og lunke sakte gjennom landsbyliv og templer.
  • Elektriske mopeder, eller e-bikes, er superfint I Bagan. Lei en for en hel dag eller halv. Det du misser er historiene om alle stedene, men det du får er opplevelsen av å oppdage nye steder på egen hånd. Det finnes alltid et sted hvor det ikke er noen andre.

    Bagan er fantastisk for å kjøre rundt med elektriske mopeder, og du når dit ingen andre alltid er.
  • Sunset-cruise på elven er faktisk helt ok. Alle hotell og reisebyråer fikser dette også. En fin måte å tilbringe en kveld i Bagan på. Du får en hel båt for deg selv (hvis du har lyst) for en relativt billig penge.
    Sunsetcruise på egen Titanic-båt i Bagan

    Og solnedgangen var verdt å vente på. .
  • Det er vel verdt å reise på en «laquer-fabric» for å se og gjerne kjøpe tradisjonelt håndverk. Det er utrolig mange timer som legges i hver enkelt liten håndmalt skål, og de er utrolig fine. Hver enkelt sak de gjør tar over 6 måneder å lage fra grunnen, fantastisk håndverk.

    Burmesisk håndverk, fascinerende og førsteklasses.
  • Standarden er ofte 2-3 dager i Bagan. Vi kunne gjerne tatt 4-5 dager der. Så legg gjerne til en dag ekstra når du først er på vei.

 

Følg oss videre:
På vingård i Myanmar

På vingård i Myanmar

Besøk på vingård er kanskje ikke det første man tenker på når man planlegger en tur til Myanmar. Men når vi først snubler over muligens den eneste vingården i Myanmar, så var det ikke spesielt vanskelig å bestemme seg for at dit skulle vi.

Deler av vingården på Red Mountain Estate

Vingården Red Mountain Winery ligger i en åsside ved innsjøen Inle. På vei i lokal tuktuk hopper det passelig på veien oppover, østover fra småbyen Nyang Shwe. En stund før selve vingården dukker de første vinrankene opp langs veien, og plutselig kjennes det som om du er på vei til en vingård i Italia.

Vinranker så langt du kan se egentlig, og det ser ut at druene trives like godt som vi skulle det vise seg.

Mye ligger egentlig til rette for vinproduksjon i Myanmar. Klimaet ved Inle er kaldere enn i resten av Myanmar, det er kjøligere kvelder og varme soldager, ispedd godt med regn som gjør den røde jorda godt egnet for vinproduksjon. Vintankene er kjøpt på auksjon i Ungarn og Italia, og vinstokkene er hentet fra Frankrike og Spania, i alt 400 000 planter som dekker store områder i åsen. Det er Chardonney, Muscat, Shiraz, Tempranillo og Pinot noir. Mmm…

Det er vinprøving, butikk og restaurant. Neste gang blir vi litt til…..

Red Mountain ble startet opp i 2002, og med hjelp av en fransk vinmaker har vingården blitt bygd opp fra grunnen av. Nå 15 år senere jobber over 100 mennesker fullt sysselsatt med å produsere 150 000 flasker vin i året. Vin som selges først og fremst i Myanmar, men som også eksporteres til Thailand, Kambodsja og Japan. For som guiden vår sier, japanere er glade i vin.

Og det er jammen vi og. Og selv om vinen kanskje ikke var av de beste vi har smakt, var det godt nok til å gi oss mye av den samme følelsen som man får i Toscana eller Piemonte. Vel verdt et besøk med andre ord.

Er man på vingård, så er man på vingård. Vinprøving hører til. Og får ikke noe særlig bedre utsikt noe annet sted egentlig.
Kontoret på vingården, nesten bare transporten som skiller seg fra andre vingårder vi har vært på.
Mens man har importert flaskemaskinger og annet utstyr, så limes etikkene på manuelt av de ansatte.

Og PS…hvis noen lurer på hva barn gjør på en vingård….. På pokemon-jakt:)

Følg oss videre:
Inle Lake – båttur blant fiskere og flytende hager

Inle Lake – båttur blant fiskere og flytende hager

En dagstur med buss øst for Mandalay ligger innsjøen Inle, nesten 1000 meter over havet, omkranset av grønne fjell. Inle er den nest største sjøen i Myanmar, kjent for sine flytende landsbyer og hager.

Med langbåt og langmotor i Inle

Hovedattraksjonen i Inle er uten tvil båtturer på selve sjøen. Vi valgte en 5 timers båttur, mer enn nok for oss tenkte vi, og klev om bord på vår egen 11 meter lange smale båt. Så fort du begynner å kjøre nedover kanalen fra Nyang Shwe begynte vi å slappe av, nyte utsikten og se hverdagslivet til Intha-folket som lever sitt liv på og rundt sjøen.

Båttur på Inle sjøen

Allerede ved utløpet av kanalen, møtes vi av de første fiskerne ved Inle, Intha-fiskerne. Kjent for sin særegne måte å styre båten med benene, samtidig som de fisker med kurver i sjøen. De første vi møter spretter opp av båtene sine så fort vi nærmer oss, og viser frem kunstene sine. Som sirkusartister, perfekt plassert for å ta et godt bilde, og kanskje tjene noen kyats. Men helt tydelig ikke den «ekte» fiskeren. Heldigvis viser det seg, at de «ekte» fiskerne lenger ned i sjøen, gjør det samme – uten show – kun for å fiske i fred. Og det er i grunnen noe helt magisk å se på dem.

Intha-fiskerene viser mer enn gjerne frem seg for turister. Så mye fisking gjorde vel kanskje ikke akkurat de her.
De ekte Intha-fiskerne. Disse fisker faktiskt. Inle sjøen er grunn, maks 1,5 meter, og full av sjøgress. Oppreist ser de fiskene som gjemmer seg i sjøgresset, og kan raskt manøvrere både båt og fiskegarn.

Vi suser videre nedover sjøen i full fart, sola skinner og det er i grunnen ganske behagelig til tross for den overdøvende motorlyden fra båten. Ganske snart møter vi de flytende hagene. Bygd opp på flytende blader og mudder, dyrkes tomater, salat, bananer og alt annet i «vannranker». Det er genuint, og genialt.

Tomater i lange vannrekker.
Vannveier ved Inle, det er bare å ta båten fatt. Intha-folket er så avhengig av sjøen, at byen og hagene er bygd på sjøen

Husene i den flytende landsbyen står på påler i vannet, med sjøveier mellom seg. Det er ganske enkelt kun en måte å ta seg fra sted til sted, det er via båt.

Sentrum i fiskerlandsbyen, med bensinstasjon og postkontor. Postkassen er selvfølgelig også flytende (lengst ned til venstre i bildet på vannet).

I fiskerlandsbyen er det fullt av hus, verksteder, en skole og noen restauranter, også disse på påler. Men mest av alt er det yrende liv. Her snekres det, det smies og det gjøres alt mulig håndverk og handel på tradisjonell måte. Vi var innom både en sølvsmed, et veveri, en smie og et båtverksted. Det meste helt som i NRK serien Anno. Men dette er ikke TV, dette er virkelighet. Litt kommers virkelighet da vel og merke.

Fiskerlandsbyen ved Inle. Sjøveien er eneste vei mellom husene.

Det mest fantastiske å tenke på etter en dag på Inle er at her går livet sin gang, de som bor her har sitt eget økosystem med produksjon, varer og handel. Og de har levd likeens i flere århundrer. Den eneste forskjellen fra tidligere og nå, er kanskje strømmen av turistbåter som våres som suser igjennom for å få et glimt av hverdagen her.

Kvinner fra Padaung-stammen, den eldste stammen i Myanmar. Jentene starter ved 5-års alder med messingringene, og kan ha opp til 35 – og vi kan love de er tunge. Dessverre er det slik at en del av Paduang-kvinnene vi møter kun er der for turismens skyld.
Jenter fra Padaung-stammen i Myanmar. Pent oppstilt, ferdig til å ta bilde av.

Praktiske tips hvis du reiser til Inle

  • Alle hoteller kan fikse båtturer, eller det er å bare å møte opp ved elven ved Nyang Shwe, så dukker en båtsjåfør opp.
  • Båtene tar maks fem personer. For en båt for en fem-seks timers tur koster det ca 25000 kyat (25 dollar), og så oppover jo lengre tur du vil ha (opp til 10-12 timer). En kveldstur i solnedgangen er 10000 kyat (ca 10 dollar).
  • Listen over steder båten kjører deg kan være lang. Vi anbefaler å være ganske klar på hva du vil se og ikke vil se før du går om bord. Flytende hager, flytende byer, fiskerlandsbyen, sølvsmeden og veveriet som bruker lotusblomster var høydepunktene. Skulle vi lagt til noe ville vi lagt til et besøk i Indein (Intein), gamle tempelruiner en bit opp i elvedraget.
  • Vi hadde valgt å bo litt utenfor tettstedet Nyang Swhe, Royal Nadi Resort, syns det var helt fantastisk. Og noe vi var glad for etter hvert. Bråket fra båtmotorene ved Inle og kanalene er ganske ekstremt, så det var deilig å komme seg til et stillere sted. Et alternativ er å bo på en resort ved selve Inle, ville valgt et sted litt sørover i sjøen. Reiser du med barn, så book gjerne med svømmebasseng. Det er ikke så mye annet å gjøre.
  • Ved Inle må alle turister betale et turistpass for hele området. Passet er gyldig i fem dager og koster 10 dollar per person
  • Andre ting å gjøre rundt Inle
    o Besøk vingården Red Mountain Winery
    o Lei en sykkel og sykle langs sjøen eller opp i landsbyen i åssidene
    o Besøk de gamle tempelruinene ved Indein
    o Det finnes noen tempelgrotter som skal være helt OK
    o Bare slapp av…. nyt temperaturen (god norsk sommer) – og ta livet med ro.

    Sykkeltur vedsolnedgang ved Nadi Lake, like ved Inle.

Mer om Inle

Halv offisielle hjemmesider om Inle: Inlelaketourism og Inle-Lake Myanmar

LonelyPlanet om Inle 

 

Følg oss videre:
Med tog gjennom Kambodsja

Med tog gjennom Kambodsja

Far i banden insisterte på at vi skulle reise med tog fra Sihanoukville til Phnom Pehn. Ettersom toglinjen er rimelig nyåpnet, og har en besynderlig rutetabell, var merkelig nok ikke alle i gruppen helt overbevist om at det var fornuftig å bruke 7 timer på et tog. Spesielt ikke når alternativet var å leie en bil med sjåfør, og bruke fire timer. Men tog ble det!

For hvorfor ikke kjøre tog når strekningen du skal på er en av de mest ulykkesrammede bilveiene i Kambodsja, man slipper kanskje bilsyke, man kan slappe mer av og ikke minst det er billigere? For 8 dollar per voksen og halv billett for barn så kommer man godt ut av det.

Men å booke tog på nesten ikke-eksisterende toglinjer er ikke helt enkelt. Vi endte opp med å kjøre TukTuk i en halvtime med en svimete sjåfør fra Sihanoukville, som aldri før hadde hørt om en togstasjon i Sihanoukville. Vel fremme, med noe som godt ligner en mini godsterminal uten tog, fant vi «billettkontoret». En ung kvinne med et loddhefte virket svært overrasket over at banden skulle kjøre tog, men skrev pliktskyldig ut noen billetter til oss. At vi også insiterte på å kjøpe billetter til ungene, slik at de var sikret seteplass, det var mer enn nok å himle av øyene av. Ikke kunne hun vite at vi hadde noe dårlig erfaring fra indiske overfylte tog.

Det blå toget i Kambodsja. Det finnes også et gult. Foto: Baolou.

Og hvordan var det? Tog i Kambodsja er faktisk knall innrømmet mor. På ikke noe annet tog i Asia har vi hatt så fine blå skinnseter, rene toaletter med ekte spylesnor – eller som Alexandra gledesstrålende kom løpende tilbake og fortale – det er ikke bare et hull i golvet! Det er faktisk også tapet på veggene, wifi de gangene betjeningen har lyst til å dele koden, «Mr Lees»-Noodle- restaurant og TV-skjerm med ekte propagandafilm.

Og gjennom den lærte vi jo noe, for hva gjør det ekstra spennende med tog i Kambodsja? Jo, historien til togene. Før bombing, borgerkriger og Røde Khmer var toget et viktig transportmiddel i Kambodsja. Tog ga mulighet til å bygge infrastruktur og nå utover landsbygden. Den ble brukt av tusenvis hver dag til jobb, fra jobb og i jobb. Det var en nordover-linje, og det var en sørover-linje. Så ble det stengt. Bruene ble sprengt. Sporene ble minelagt. Toget forsvant. En av de viktigste transportårene var borte. Men restene av togsporene sto igjen.

Men for en fem års tid tilbake, så begynte togene å rulle igjen. I dag finner du «togspor» ved Battambang, med sine unike bambus-tog. Og så har det med mange års lobbying, sponsing og jobbing – lyktes å åpne søndre togspor. Fra Phnom Pehn til Sihanoukville. Og det var toget vi tok!

Hvordan oppsummerer man togturen? Det er pent, naturen er grønn og det er befriende fritt for biler. Du kan ende opp med å kjøre på en ku eller to, det dumper da ganske kraftig kan vi fortelle, men ellers er dette «smooth travelling». Og selv om det tar litt mer tid enn en bil gjør, så kan det være verdt det. Vel å merke om du reiser en helg – for toget går tross alt bare lørdager og søndager.

God tur til flere!

Tidtabellen er ganske grei, men så er det også all informasjon som er å finne på togstasjonen.

Greit å vite hvis du skal kjøre tog i Kambodsja

  • Book billett på togstasjonen, sånn et par dager i forveien. Ellers så skal det være mulig å booke på http://royal-railway.com/
  • Barn trenger faktisk ikke egen billett. Men om samvittigheten taler for det, så kjøp til de også. Man betaler per sete. Men du får noen flere. Vi lå utstrakt halvparten av turen!
  • Togene er punktlige. De går gjerne FØR avgangstid. Og de kommer frem i tide. Selv om det har stoppet flere uplanlagte ganger underveis.
  • Det finnes en liten restaurantluke på toget, du får vann og noodles på boks. Og det funker. Ellers så stopper toget fra Sihanouk til Phnom Penh (eller motsatt) på to andre steder – og der er det 7 minutters mulighet til å løpe ut å kjøpe bananer, friterte lokale diversiteter og vann.
  • Ulempene med toget er at det har avgang tidlig på morgenen, og dersom du skal reise andre dager en lørdag eller søndag, tja da er det ikke sikkert at toget går.

 

Les mer: Historien om Kambodsjas tog

Følg oss videre:
Late dager på Lazy Beach

Late dager på Lazy Beach

Lenge har vi drømt om å besøke øyene i Kambodsja. Vi gjorde et tappert forsøk i sommer, men regntid og stormvær stoppet både båtene og oss. Nå noen måneder etterpå, var det endelig på tide.

Så vi leide oss en bil ned til Sihanoukville. Noe som viste seg være et partysted hvor stranda har mer neonlys enn Times Square, og technomusikken dundrer fra piren til fire- fem om natta. Pussig nok ikke helt hva vi trengte etter to uker i Røde Khmers fotspor, jungletrekking og skogsarbeid. Det var bare å kaste seg på båten til Koh Rong Samloem så fort som mulig.

Hovedstranda i Sihanoukville er bomba med neonlys – om ikke noe annet gjør det det mulig å kveldsbade.
Første stopp var en enkel bungalow på Saracen beach. Litt vind, grumsete vann, ørebetennelse og dårlig wifi til skolearbeid gjorde egentlig ingenting – det var et paradis syntes vi.

Alexandra fikk endelig bruk for bursdagshengekøyen sin på Saracen Beach. Slapp til og med broren til:)

Hele Saracen er full av husker. Perfekt for små og store.
Helt til vi fant det det riktige paradiset! For etter fire dager haiket vi med den lokale traktoren til andre siden øya – til Lazy Beach. Og da kom vi faktisk til paradiset!

På vei til Lazy Beach med «traktor». Blir ikke bedre en det!
Bungalowen vår på Lazy Beach lå rett på stranden, og med på kjøpet fikk vi gigantiske gekkoer bak håndklene, edderkopper i myggnettingen, apekatter på taket, hengekøyer på balkongen og toalett man skyller ned selv. Når vi kom ble lommebøkene og kredittkortene låst inn i safen på restauranten, mobildekningen var dårlig, og wifi hadde de ikke. Altså var alt lagt til rette for å slutte å tenke selv. Og å slutte å planlegge. Resortsyken kom som altomfattende epidemi – så det var bare å bli «lazy» rett og slett.

Late og avslappende dager i hengekøyene, også for bamser!
Så slik gikk nå dagene. Vi skulle bli tre netter. Vi ble veldig raskt overbevist av den walisiske bartenderen at vi burde bli litt lenger. Så vi doblet innsatsen.  Og vi sto opp hver morgen når bungalowen ble for varm og tok oss et morgenbad. Gikk til frokost. Tok oss et bad. Hadde et par skoletimer. Tok en snorkletur. Spiste litt lunsj. Hang litt i hengekøyene. Snorklet litt mer. Spiste litt middag.  Tok nattbad med selvlysende alger (morild) under fullmånen. Og snirklet oss tilbake med lommelykt til bungalowen og husdyrene våre en gang litt for sent på kvelden.

Turkis hav så langt du kan se! Bryggen på Lazy Beach var et yndet «stupebrett» for barna.
En av de store bonusene som dukket opp var en dansk familie ute på samme ærend som oss, med like gamle unger. Lykken var like stor for både store og små. Barna snakket på dansk og engelsk, og hadde noen å leke og bade med hele tiden. Og vi voksne kunne sitte og dele gleder og utfordringer rundt langturer i baren til sent på kvelden, mens bartenderen lærte August å lage drinker, ungene spilte poker og vi tilslutt dansa på bardisken alle sammen. Ikke rart det var tøft å reise fra Lazy Beach. Og ikke rart det er det stedet vi fortsatt sitter å drømmer om å komme tilbake til. Et paradis til er funnet!

Dansk-norsk union, en helt vanlig deilig kveld på Lazy Beach.
Egentlig hadde vi lyst til å holde Lazy Beach hemmelig! Bare slik forblir det et paradis!

Men har du lyst til å vite mer, så å legger vi ut mer praktisk om øyene og Lazy Beach senere – så kan flere ha noen fantastiske late dager!

Gøy å treffe en nesten lik men dansk familie. Sammen hadde vi det supergøy!

 

Følg oss videre:
Crash-kurs til globetrotterlivet i India

Crash-kurs til globetrotterlivet i India

India er som ingen andre steder vi har vært, samtidig føles det helt unormalt riktig. Men selv den drevne globetrotter kan møte på noen utfordringer, og som en familie har vi hatt enda noen flere.

Dette har vi lært så langt om India som reisemål:

India er svært! Bretter man ut India-kartet over Europa, så strekker det seg fra Norge i nord, til rett inn på det afrikanske kontinentet i sør. Så det er ikke å undre på at det tar noe tid å reise. Og de 29 indiske statene, er gjerne like forskjellige som de europeiske landene. Det finnes ikke noe sted eller by med samme transportsystem, språk eller religion. Så man må lære på veien. Når man først har forstått hvordan saker fungerer i Tamil Nadu, så er det ikke slik i verken Kerala eller Karnataka, og det er garantert helt forskjellig i Goa. Blant annet finnes det ikke auto-rickshawer i Goa, mens det var utenkelig å forflytte seg med noe annet i Tamil Nadu. I Kerala blir det flere og flere muslimer, slik at oksekjøtt er lov men ikke alkohol, i Tamil Nadu får du gris og i Goa får du alt.

Favortittplassen bak
Ingen auto er lik, men alle har plass til hele familien på en eller annen måte.

Det er nok kanskje lurt å sjekke “regntidene” dit man skal, noe vi selvfølgelig ikke gjorde før vi reiste. Derfor har vi havnet totalt “offseason”, på slutten av “monsoonen”, og de fleste spør egentlig hva i all verden vi gjør her nå:) Det flommer til tider i gatene, og bølgene slår inn fra havet. Egentlig helt fint, vi har nesten India “for oss selv” for øyeblikket. (Og hvis noen lurer – best tid å besøke India er November – April).

Litt monsoonregn gjør ingenting når man først skal dusje i en foss…(og han i hvitt ble nok våtest).

Vi har prøvd de fleste boformer så langt, både enkle “home-stays”, 2-stjerners city-hotel, 5-stjernes resort, husbåt og egen leilighet. Og har funnet ut at det er aller best sånn midt i mellom i pris, og at vi fungerer best på egenhånd. Bagklærne, skjegget og det oftest uvaskede håret gjør seg rett og slett ikke på fine hotell. Og så får man veldig fort resort-syken som vi kaller der (dvs man beveger seg ikke utenfor hotellets område, prøver ikke nye restauranter og ender opp med et veldig dyrt og lite eventyrlig opphold). Cluet er muligens å finne noe relativt nytt eller nyoppusset, uavhengig av stjerner eller pris.

Vedlikehold og renslighet er veldig variert, men alltid på den nedre skalaen (se spesielt opp for lysbrytere, de vaskes rett og slett ikke). Type anti-bac i alle vesker, poser og sekker er veldig greit – og muligens “livereddende” til tider. I hvertfall er det enklere å bruke det ofte i stedet for å irritere seg på alt som er skittent.

Det er helt undervurdert å få lage sin egen frokost! Indisk til frokost fungerer rett og slett ikke, og etter 7 dager med 3 indiske måltider om dagen, så var det helstopp. I mage, hjerte og hode. Ellers er det meste overalt vegetarisk, noe som er helt fint – i en periode. Men lengselen etter “vanlig” mat er stor, spesielt hos barna. Lykken var derfor maksimal da vi etter to uker endelig fant pizza, pasta og kaker i Mysore, og pannekaker i Mangalore etter tre uker. Og vil man ha oksekjøtt, så er visst Goa den eneste staten som serverer det.

Oppvasken må gjøres, også uten varmt vann. Men flott homestay og ingen mageproblemer:)
Følg oss videre: