Kategori: Frivillighet

Frivillige bavianpassere i Zimbabwe

Frivillige bavianpassere i Zimbabwe

Til å være så lite vant til dyr, er det jo rent utrolig at vi skulle finne på å ha ansvar for en gjeng foreldreløse bavianer. Men det gjorde vi altså, i to hele uker har vi vært frivillige på et dyrereservat i Afrika. Og det kan vel oppsummeres med både mye moro og mye dritt.

For det kommer mye ut av små søte dyr også. Sjelden har vi vasset i mere bæsj, luktet mer svette og vært mer uhygienske enn disse to ukene. Men når det er sagt, så har det vært utrolig å få lov til å ha nærkontakt med mange av de dyrene som vi til nå bare har sett på safari.

Hallo kompis!

For i tillegg til mengder av bavianer og apekatter har vi blitt kjent med mange andre dyr. Vi har hatt en impala i hagen, som etter hvert ble litt hissig og gjerne ville leke med hornene sine. Spesielt lite glad var han i voksne damer, så baken til mor fikk seg noen runder.Og vi har hatt strutsen Peck traskende rundt oss hver dag, og et par påfugler som likte seg best på Steinars tak. Vi har hatt to busksvin som har lunket rundt på kjøkkenet og spist alt de har kommet over, og en buskbukk som egentlig syns det var mest greit å holde seg for seg selv når vi var i nærheten. Men aller mest ble vi kanskje glad i lille Klipie, den lille klippeantilopen som helst ville være inne hos oss. Han har fulgt trofast etter oss der vi har vært hele dagen, holdt oss med selskap i sofaen og stått ivrig og ventet utenfor teltdøra når vi våknet om morgenen. Og det var bare noen, i tillegg kommer papegøyer, bushbabies, mungooser og ikke en rent liten mengde rotter.

En struts foran døra, en impala på gårdsplassen og en påfuglpå taket til Steinar.
Helt normalt å ha en impala i stua om kvelden.

Foruten å kose og springe rundt med dyr hele dagen, så har vi også gjort noe fornuftig. En dag som bavianpasser starter hver morgen klokken syv, med å lage frokost til alle dyrene. Det er tidlig nok for en bande som for lengst har mistet evnen til å stå opp tidlig. Matlagingen står stort sett i å skjære og kutte halvråtten frukt og forlorent kjøtt fra slakteren i mindre biter. Deilig før frokost.

Frokostforberedelser, sammen med busksvinene Petunia og Primrose.
Ut på tur med bavianene.

Etter frokost så var det tid for daglige lange bushwalks med babybavianene, kanskje noe av det aller hyggeligste. De er i grunn som små babyer ellers, klamrer seg til deg, sjarmerer deg, roter, lugger og bruker kroppen din som lekestativ. Etter lunsj har vi hatt fysisk arbeid, og gubben har skjaua to tonn grus, reparert en hullete afrikansk vei, gravd en skyttergrav til et nytt bur og tømt bavianburene for bæsj. Ikke verst, all den tid kona og ungene mest var opptatt av andre ting eller unnskyldte seg med at de måtte på butikken å handle middag.

Mens vi offisielt var friske frivillige fikk vi også gjort noen fantastiske utflukter i Zimbabwe. Vi fikk være med på slippe løs impalaen Jupiter i Longueville fuglereservat så han skulle få noen likesinnede å sloss med. Og vi kjørte langt inn i Matopo nasjonalpark med 4,5 meter pytonslange i bilen. Det var helt klart med skrekkblandet fryd. Vi fikk være med på løvemating i Antelopeparken, og av alle ting fikk vi også se en kamp med Polo Cross der. Ikke visste vi hva det var, men det var gøy å være ren og føle seg litt som fiffen for en dag.

Utrolig hva man får plass til i Steinar; unger, bamser, slanger……

Så det er kanskje ikke rart, at tross mye dritt og lort, så har vi hatt en fantastisk opplevelse som bavianpassere i Zimbabwe. Og mens muligens ungene er enda mer dyrefrelste, er foreldrene veldig fornøyd med å ha overlevd uten hverken slangebitt eller magesjau, og går lett tilbake til et liv som passive dyrevenner.

Vaske vesle Miles-mann. Miles er en liten «vervet monkey» som bodde inne hos oss hele døgnet.
Litt børsting må også til for en ren apekatt skal bli.
En liten hemmelighet på lur
Og lille Klipie ville være med oss videre.

Mer om å jobbe som frivillig på Free To Be Wild

  • Free To Be Wild er et lite privat dyrereservat, som i hovedsak tar hånd om skadede og foreldreløse små dyr (primater).
  • Dette er et av de få stedene vi fant hvor vi hele familien kunne være å jobbe som frivillige, ettersom de ikke har noen store kattedyr der (noe som normalt krever 12+ i alder). Etter innspill fra oss er det nå mulig å være der bare noen dager, eller opp til flere uker. Vi anbefaler 3-7 dager.
  • Det koster litt å være der, men ikke mer enn overnatting ellers koster rundt om Zimbabwe. Barna fikk være der gratis. Pengene du betaler går rett inn i drift, mat til dyrene og lønn til de ansatte.
  • Man bor i et ganske fint telthus, med kjøkken, bad og solcelleenergi.
  • Mat fikser du selv, eller de gjør det gjerne for deg.
  • Mens man er der deltar man på både faste oppgaver, og det som skjer underveis. Og det skjer stadig noe uventet. Det er mulig å få tilrettelagt litt etter eget ønske, og kombinere det med andre opplevelser i området.
  • Alle som jobber der er helt fantastiske mennesker, og det er noe av bonusen. Ikke bare får man være med mange dyr, men man får også leve lokalt i Zimbabwe!
Sammen med de beste folkene på Free to be wild, Dinghani og Sweni, og bavianene Kuda, Lucy og Darell. Savner dem allerede!
Følg oss videre:
Frivillig arbeid søkes

Frivillig arbeid søkes

Vet du om noen som har glede av en hel familie?

Helt siden vi først snakket om å reise et år utenlands, var vi helt samstemte at vi ikke kunne reise rundt på beachferie i 10 måneder. Vi vil heller ikke se bare et land. Og ikke heller vil vi leve et tilnærmet liv som vi gjør nå, bare et annet sted. Heller har vi lyst til å oppdage flere steder, treffe mange mennesker, nye kulturer og steder – og ikke minst har vi lyst til å bidra. Bidra med dem vi er og det vi kan, til at andre får en noe bedre hverdag. Så vi har lyst til å jobbe frivillig!

Tidligere reiser har vist at vi kan bidra i lokalsamfunn og i prosjekter mange steder der man ferdes, og at det kan bety mye for noen at vi er nettopp der. Derfor trenger vi din hjelp! Kjenner du til et prosjekt, institusjon, enkeltmennesker, grupper eller steder som hadde hatt glede av å få en hel familie på besøk som kunne gjøre en stor eller liten jobb for en kort eller lengre periode?

Det vi spesielt er på jakt etter er å kunne arbeide på eller med er:

  • Barnehjem
  • Skoler, undervisning
  • Helseinformasjon
  • Legemiddelinformasjon
  • Miljø og klima
  • Byggeprosjekter (skoler, brønner o.l).

Hvis du har vært et sted – der du tror det kan være en fin mulighet for oss å bidra – så ta kontakt eller videreformidle informasjon om oss. 

Vi kommer til å velge prosjekter og land som først og fremst er trygge for barna, og som vi som en hel familie kan delta på. Det må også være greit å reise dit, ligge ca i vår udefinerte reiserute og det bør finnes muligheter for innlosjering hos familier eller billige overnattingsmuligheter. Vi tenker at vi kan være alt fra 1 uke til 1 måned på et sted, men det kan justeres etter behov. Vi lover oss ikke bort, men vi lover å bidra dit vi velger å reise.

Ta kontakt med bislettbanden@gmail.com om du vet noe!  

Følg oss videre: