Forfatter: Bislettbanden

Suppekjøkken i Swaziland

Suppekjøkken i Swaziland

I Swaziland har vi så fått kjenne på kontraster og klasseskiller. Mens vi har bodd supert i et kunstnerhjem, så har virkeligheten banket på porten hver dag.

Når vi til nå har tenkt tenkt suppekjøkken så har det vært kalde dager og rusmisbrukere i Oslo. Men suppekjøkken er fra nå sultne barn, som får ukens viktigste måltid, under et enkelt tak i Swaziland. Et viktig felleskap, som vi har fått være med på.

Å koke suppe på mer enn spiker

Suppekjøkkenet i Vuvulane arrangeres på initiativ fra den lokale kirken og VOV i Vuvulane. En liten frivillig organisasjon, uten store midler som baserer seg på lokale sponsorer og egne oppsparte penger. Med det resultat at det ikke er hver søndag det finnes suppe å dele ut.

Første søndagen vi var her, var det derfor ikke noe suppekjøkken. Det var ingenting å koke suppe på. Det var en åpenbar mulighet til å bidra lokalt.

Med handleliste i hånden, reiste vi derfor til det lokale supermarkedet og handlet. For den lille sum av 400 kr hadde vi krysset av hele listen, noe som de tilsvarer det vi som en familie på fire bruker til middag, snop og drikke en vanlig dag her. Den samme summen som metter en familie på tur et døgn, metter over 50 barn en søndag i Swaziland.

Det er nemlig ikke så mye som trengs for å koke suppe til 50 barn. 10 kg poteter, 5 kg gulrøtter, 5 kg paprika og 5 kg kylling, en stor sekk med ris , mengder av Knorr currypulver, et par engasjerte suppekokker og frivillige potetskrellere er det som skal til. Og vipps, så er det to store gryter ferdig med mat, og over femti barn kan stille seg i kø for å få en stor tallerken.

På suppekjøkkenet i Vulvulane pirkes det ikke i maten, og alle fatene er tomme og rene før de er ferdige. Det er stille på golvet, det er glede over maten. Og det er så langt fra mye vi selv opplever med krangling over hva vi skal spise til middag, hvilken restaurant vi skal på, fult kjøleskap og restemat som bare kastes. Uten tvil har det gitt oss refleksjoner over eget forbruk og vaner.

Suppe hver dag

Suppekjøkkenet har som mål å kunne tilby et måltid hver søndag. Aller helst skulle de delt ut suppe hver dag etter skolen, for å sikre at barna fikk mat daglig. Men enn så lenge er alle veldig fornøyd så lenge de klarer et suppekjøkken hver søndag.

For de foreldrene som bor i leirhusene bak kirkeveggen, så er ukens suppekjøkken også ukens befrielse. Det er en dag uten å måtte tenke mat til barna, det er en dag uten å igjen ha dårlig samvittighet for risgrøten de serverer, og det er for mange en dag fri til å gjøre andre ting enn å lete etter mat. For barna så er det uvurdelig.

Lopper og lek

En gang i måneden arrangeres loppemarked etter suppekjøkkenet. Klær som er samlet inn av venner og kjente gis bort til barna, og kan kjøpes for 5 kr plagget av voksne. Penger som går rett til til nytt suppekjøkken. Og de joggeskoene som ikke passet og fotballgenserne som var litt små, ble plutselig perfekt for andre. Perfekte til å løpe rundt i, perfekte til å leke med. Lek som vi fikk være med på. Gjemsel og slå-på-ring leker man også her. Barn er barn. Lek er lek. Når man er mett.

Etter er par suppekjøkken i Swaziland blir man lett målløs. Få steder har vi lært så mye om oss selv og satt vårt eget liv litt i perspektiv. Det er så lite som skal til. Og selv om vi nå bare setter oss inn i en bil, og kjører videre på nye eventyr, med nye handlevogner, så består suppekjøkkenet i Swaziland der hver uke. Hvis de har noe å koke suppe på.

Og akkurat det må vi tenke litt på hva vi kan gjøre med.

Hils på Steinar!

Hils på Steinar!

Før vi reiste solgte vi bilen i Oslo. Derfor er det en veldig overraskelse for oss selv at vi akkurat har kjøpt oss egen bil i Swaziland.

For bil må man ha har vi funnet ut hvis vi skal reise rundt i Afrika i noen måneder på budsjett. Det er nemlig noen ting som totalt mangler i sørøst-Afrika – gode transportmuligheter.

Med vår brede bilkjøpererfaring fra Norge, som i hovedsak har dreid seg om å krysse i mest mulig utstyr på en firmabil, tok vi dermed med resten av transportbudsjettet for reisen og bega vi oss ut på biljakt.

En full dag trålet alle fire og tre bamser gjennom sju ulike bruktbilforhandlere på Swazilands Alnabru. Og ble litt klokere! Ikke kan man kjøpe bil når man er utlending, og ikke kan man ta med biler over grenser når man ikke eier bilen selv.

Men heldigvis er bilselgere i Swaziland, som bilselgere fra de fleste andre land. Så fullt lovlig, men med litt kreativitet, så fantes det muligheter likevel. At alle bilforhandlere her er fra Pakistan, alle importerer de samme bilene fra Japan og de fleste har en slektning i Oslo, hjalp også på velvilligheten.

Vi ga ikke opp bildrømmen ihvertfall, og brukte en hel dag til på prøvekjøring og pruting. Heldigvis fikk vi følge av Pastor Paul og kona på deler av veien videre, men vi må med en viss stolthet si at vi selv landet en imponerende avtale med Amir. Pruting kan vi!

Og etter noen dager til og litt venting… og litt mer venting… så kjørte vi veldig stolte og glade ut av bruktbilsletta. Vi kom dog ikke veldig langt før vi kom på at vi sikkert burde ha sjekket om vi virkelig fikk nytt batteri og alt sikkerthetsutstyr vi var lovet. Ikke noe annet å gjøre enn å le av det.

Neste stopp var å skaffe seg bilskilt. Her trykker de bilskilt de fleste steder, så det var bare å finne frem til rett sted. Og så hadde vi jammen et nydelig Swazi-skilt! Og så kjørte vi lykkelig hjemover, vel uvitende om at vi manglet tre hjulbolter i det ene hjulet…. det skal jo tross alt riste litt i en gammel bil.

Ilddåpen for Steinar var en tur til Nasjonalparken. For en sann glede det var å kjøre safari i noe større enn en Polo. Heldigvis regnet det skikkelig, og de store gjørmehullene og leirveiene var helt perfekt for en bil med firhjulsdrift. Vi satte oss fast bare en gang, måtte rygge 2 km på jungelvei og gubben ble sendt ut av bilen for å flytte et tre som lå over veien, noe som er strengt forbudt. Men Steinar er stein hard, og suste heldigvis fint av gårde når neshornene kom løpende mot oss. Det er bilen sin det!

For å være sikre på at Steinar er frisk nok til å ta oss videre, så brukte vi også en dag på service, og han fikk nye bremseklosser, plugger, filtre og viftereim. Og vi har valfartet nabolaget for å få tak i jekk, refleksvester og varseltrekanter. Vi har til og med klart å bruke en lørdag formiddag på det lokale verkstedet for erstatte den japanske damen i stereoen, med en engelskmann med blåtann. Og de manglende boltene? De er erstattet med noen som nesten passer, ihvertfall sitter hjulene der til de må av, har de forsikret oss om.

Så endelig, etter to uker og fem hele dager brukt på bilkjøp, så sitter vi nå med vår egen bil i Afrika. Det er Steinar! Og nå vet vi helt klart mer om bilkjøp i Afrika, enn vi gjør i Norge.

Og med bilen har vi nå plutselig en plan. For Steinar skal ta oss videre de neste 10 ukene, gjennom Kruger-parken i Sør-Afrika, videre til Okiwanga-deltaet i Botswana, Viktoriafallene i Zimbabwe og til strendene i Mozambique. Og så ender vi kanskje opp i Swaziland igjen, selger bilen og reiser hjem. Så sant vi ikke kjører feil i en rundkjøring et sted, og tar med Steinar hjem til Bislett.

Å bo på bygda i Swaziland

Å bo på bygda i Swaziland

Hadde vi visst alt før vi dro, hadde vi definitivt ikke havnet midt på bygda i Swaziland. Tenk å bra det er med alt man ikke vet.

Vi er tross ganske enkle av oss. Som tidligere har vi søkt etter kjøleskap, to senger og ovn. Og her er vi nå, i et kunstnerhjem midt i sukkerplantasjene i Swaziland. Litt pussig, veldig tilfeldig og helt perfekt.

Etter fire timer i en liten leiebil fra Johannesburg kryssa vi for en uke siden grensen til Swaziland. En grenseovergang spådd av Google til å bli både dyr og ta tid. Det må ha vært en annen grense. For vi kom oss veldig kjapt og billig (50 kr) gjennom alle postene.

Så var det bare to ting igjen, skaffe oss fungerende mobiler og finne huset vårt. Vi fant fort ut at cluet var å lete etter gule parasoller, der selger de sim-kort. Har de to gule parasoller eller fast tak over hodet, så hjelper de deg også med 3G-nett. Så med mobiler med 3G i hånda kunne vi endelig logge inn på WhatsApp og AirBnB, og få veianvisninger videre. I form av kartkoordinater.

Og det trengte vi helt klart. Kartkoordinaten førte oss etter 1,5 time i lett duskregn til – ingenting.

«Kjør inn her» – sa kona

«Men det er ingenting her» sa gubben.

«Men det kjører en traktor der framme» sa unga.

Så vi tok av veien. Inn i en gjørmete vei. Og fortsatte i to lange humpete kilometer til i gjørme, før Google-maps pep igjen. Ingen vei videre. Men et blinkende kartsymbol midt i en åker lenger borte på google-kartet.

«Sving til høyre» sa kona

«Lett for deg å si som ikke kjører» sa gubben.

«Dødskult» sa ene ungen.

«Vi kan ikke bo i denne åkeren» sa den andre.

Men så, etter å ha kjørt mot prikken i åkeren på en ikke-vei en halv kilometer til , så dukker det opp. Midt iblandt sukkerørene er porten til paradis.

Innafor porten er to hus. To bikkjer. Et par besteforeldre til låns. Og muligens Swazilands mest ekstentriske og entusiastiske kunstner, Khulekani. Bare navnet er å ta å føle på. Vårt hjem og vår vert for nesten en måned.

Her bor vi. Bak porten til paradis. Med hage, hund og plass til lesestund.

Hage, hund og lesestund

Så langt har det å bo midt mellom ingenting i Swaziland vært en stor gavepakke. Utenfor porten vår er det ikke bare kilometervis med sukkerrør. Men det er et levende, ekte og tradisjonelt lokalsamfunn. Det er swazier som vandrer opp og ned jordveien flere timer hver dag for å kjøpe mat, barn som går til og fra skolen, mødre som er på helsestasjonen å henter HIV-medisinen sin og sukkerarbeidere som somler litt på vei hjem etter en lang arbeidsdag.

Verten vår Khulekani har vist seg å ikke bare være en kunstner, men også en stor lokalpatriot. Med familien har han blant annet bygd en kirke og startet et suppekjøkken for de lokale skolebarna. Han er igang med å bygge «Lego-hus» til sukkerarbeiderne og bruker fritiden sin på å kjøpe opp lokal kunst, før noen utlendinger gjør det. Midt i dette balanserer han møter med EUs ulike kultur- og kunstdelegasjoner, foreleser om Swazikultur i Sør-Afrika og pusher Kongen og hans menn for mer midler til de svake. Tenk for en mulighet å være midt i dette.

I landsbyen.
Den lokale barneskolen.

Vi har allerede vandret og kjørt milevis i Swaziland. Kun 20 minutter unna er den største nasjonalparken her, Hlane, med alle «the big five» . Det er bare å innrømme, vi blir litt målløse selv når vi «etter skoletid» og lunsj bare kan ta en kjøretur for å se om vi ser noen sjiraffer. Vi er også helt målløse over at vi bare kan tre ut av porten og plutselig være midt i ett afrikansk lokalsamfunn, med sine enkle hytter og sin annerledes hverdag.

«Syns vi bare kan være her resten av tiden jeg» sier den ene ungen.

«Nei, Afrika er stort. Større enn dette» sier den andre ungen.

«Ikke noe stress. La oss se hva som skjer» sier begge foreldrene.

Tommel opp for Sri Lanka

Tommel opp for Sri Lanka

Helt fra starten av reisen har vi lovet minste medlemmet av banden at vi skulle besøke klassekameraten som har bosatt seg på Sri Lanka ett år. Men med India friskt i minne, var flere av bandens medlemmer litt skeptiske til å dra. Lukter det like mye, er det like mye kuer og tuting, og like mye chilli i maten?

Svaret er nei på alt! Dette er et paradis, og etter en måned her er vi så glad at vi la turen om Sri Lanka. Vi er utrolig takknemlige for at vi ble invitert hit av familien Hovda, for uten dem hadde vi gått glipp av en av de store perlene i Asia.

Etter nesten et halvt år uten venner hjemmefra, er det superstas å endelig få bade med en kompis fra Bolteløkka.
På surfekurs i Weligama med gode venner, bedre kan det ikke bli.

Fire uker har gått fort. Vi har fartet rundt, opp og ned, og litt frem og tilbake, med bil, tog og aller mest tuk-tuk. Først opp til de grønne fjellene, til venner i Kandy og gåturer i fjellene rundt Ella. Så ned til sørkysten til strender og surfeliv. I tillegg har vi toget oss nordover, til templer i Anarudhapura og nasjonalparken Willpattu. Vi har sett skilpadder krabbe opp på stranden for å legge egg på natten, vi har vært på hvalsafari og vi har tålmodig lett etter leoparder. Ikke noe sted har det vært grønnere, og ikke noe sted har vannet vært friskere.

Grønt og skjønt så langt du kan se. Og alt er te.
Badedag på den lokale badestranden.
Det har vært noen helt fantastiske kvelder på stranden.

Men det er ikke bare den utrolige naturen og de fine strendene som har gjort Sri Lanka så fantastisk sted å være for oss. Det er mest det faktum at det har vært veldig enkelt å være en reisefamilie her. Alt ordner seg på Sri Lanka, og alt finnes på Sri Lanka.  Her snakker de fleste snakker brukbart engelsk, det finns masse annet å spise enn rice and curry og det er mange morsomme aktiviteter som kan fylle dagene. Det er lett å finne billig overnatting, rimelig med transport og det finns alltid en tuk-tuk som kan kjøre deg dit du vil, eller ikke visste du skulle.

Selv om det har vært mye hit og dit, og rundt omkring på øya , har vi faktisk hele to ganger klart å bo på et sted en hel uke om gangen. Det er helt uvurderlig som reisefamilie med noen slike reisepauser. Først i Tangalle Bay, der vi på dagtid hadde en hel hotellbar og bassengområde til oss selv som skolestue, og så litt utenfor hovedstaden Colombo, der vi nå siste uken har hatt eget kjøkken, hvert vårt soverom og basseng på taket. Da er det lett å kose seg. Og menyen den siste uken i bandens eget kjøkken har også vært preget av det. Det ble «norsk Taco» med indiske rotti-brød, pølse med potetmos og grønne erter, hjemmebakte grove rundstykker med norsk røkelaks, hjemmelaget pizza i langpanne og kjøttkaker med brun saus. Helt som hjemme med andre ord.

Finere barklasserom skal man lete lenge etter.
Godt med eget kjøkken og tirsdagstaco. Medbragt i bagasjen har vært 3 poser taco-krydder og 5 poser tørrgjær.
Egen vaskemaskin betyr at også reisebamsene fikk ta seg en tur på badeland.

Så nå kjenner vi at hele Asia er vårt hjem. Vi vet hvordan saker fungerer, hvordan vi skal reise rundt fra land til land, hvordan skaffe mat, vaske klær og prute på alt. Og vi vet hvordan vi hver dag kan skape vårt hjem i stadig varierende omgivelser. Det er her vi nå hører hjemme, for det er her hverdagen vår har vært i ett halvt år. Derfor sitter vi akkurat nå med skrekkblandet fryd og sommerfugler i magen. Tiden er nemlig klar til å forlate Asia.

Vi skal til Afrika! Og ja, vi har nå vært der et par ganger før. Men likevel føles alt akkurat nå som om vi skal bryte opp fra hjemme, finne ut av alt igjen og lære alt fra begynnelsen.

Og av alle steder vi ikke visste vi skulle til, så er vi nå på vei til Swaziland. Årsaken til det er ganske enkel. Vi har sittet på vent på billige flybilletter, og Qatar til Johannesburg vant den konkurransen. Men av mange grunner lokker ikke selve Sør-Afrika for øyeblikket, så da ble det å finne en rask vei ut. Og det viser seg å være Swaziland. I hvertfall starter vi der. Med tre uker i eget hjem. Lenge nok til at vi kanskje kommer til å få dreisen på familiereiselivet i Afrika. Lenge nok til at Afrika også kan kalles et hjem.

Takk for oss Sri Lanka! 

Og takk til Felix, Gabriella, Knut Erik og Helene, som fikk oss til Sri Lanka.

Mere tips og bilder fra vår tur på Sri Lanka finner du her:

Grønt, grønnere og grønnest

Strand og surfing

Strand og surfing på Sri Lanka

Strand og surfing på Sri Lanka

Kanskje ikke overraskende til å være en øy, det er tross alt kyst rundt hele øya, men Sri Lanka sine strender og krystallklare hav har bergtatt oss.

Få steder har det vært slik variasjon i strender, bukter og bademuligheter, og få steder har vannet vært klarere og grønnere. Å kaste seg i bølgene på Sri Lanka, er som å svømme i et friskt boblebad. Og er du heldig, får du følge med en skilpadde eller to på veien.

Hvor man skal reise på Sri Lanka, avhenger noe av sesong. Noen ganger er det best på østkysten, andre ganger på vestkysten. I øst og nord har vi fått anbefalt Arugam Bay og Trinco. Men under den norske vinteren er det sørkysten som har det beste været. Vi tok dermed reisen fra fjellene ved Ella og ned til sydspissen, og fulgte veien videre vestover opp mot Colombo.

Tangalle

Tangalle er lang strandstrekke sør-øst i Sri Lanka, og supert utgangspunkt hvis du vil kombinere det med safari i Yala eller Udawalewe nasjonalpark, eller på vei ned fra fjellene. Og til tross for fantastiske strender, er det ikke så mye turister, til det er det muligens litt for langt fra Colombo.

Grønt vann og høye bølger ved Tangalle.

Selve Tangalle Beach er lang og fin, men kan ha masse vind og høye bølger. Litt for høye bølger for noen familier. Et alternativ er Tangalle Bay (se hovedbilde), 5 minutter fra selve Tangalle. Her er vannet roligere, og det er utrolig fint. Vi bare elsket dagene ved Tangalle Bay.

Vi valgte å bo ved Tangalle Bay, på Nuga Eden Resort, noe som vi var storfornøyd med, og veldig gjerne anbefaler. Ellers er det fullt av små gjestehus og restauranter langs strandveien i Tangalle hvis man ønsker litt mer liv.

Hiretikya

En halvtimes kjøretur med tuk-tuk fra Tangalle, ligger den lille bukta Hirekitya. En skikkelig hesteskolagune, og et bittelite surfeparadis. Hvis du er nybegynner, eller har barn som vil teste surfing, så er det kjempefint her. Men for en ren badetur, så kan det bli litt mange surfebrett i vannet til tider. Men uansett er det nesten verdt det, det er et utrolig fint sted, og det er bølge og surfefritt lengst til høyre på stranda. Det finnes et par små restauranter, med blant annet skikkelig god pizza, og også en del rimelige overnattingssteder i nærheten. Vi kunne godt ha vært her en uke.

Surfekurs igjen, i Hireketiya. Bedre gymtimer skal man lete lenge etter.

Talpe

En liten badebukt på østsiden av Unawatuna, med strålende strand og til tider veldig høye bølger. Men i bukten rett utenfor Wijayas i Talpe, er det fantastisk for familier å bade. Et korallrev lager en stor badedam, der man er beskyttet fra bølger og er man heldig (noe vi ikke var), så svømmer skilpaddene rett under deg. Super sted! Og Wiajas har også super god mat og drikke.

Fantastiske lokale fiskere i fantastiske Talpe.
På stranden i Talpe kan du bade i ly for bølgene.
Talpe ved solnedgang, fra Wijayas restaurant.

Weligama

Muligens surfestrand nummer 1 på sørkysten av Sri Lanka. Her har du lite å gjøre, hvis du ikke vil prøve deg på et brett ute på bølgene. Og det bør man, det er supergøy,  ifølge de minste bandemedlemmene. Prisen på en times surfekurs er ca 150 nkr, og det er nok til at de fleste får seg opp å stå på brettet og kan fortsette litt til på egen hånd. Og ja, det er mange surfere der. Men stranden er også et par kilometer lang, så det er plass til det. De mer proffe surferne holder til lenger ute, mens amatørene kan boltre seg innerst. Det er plass til alle.

Surfing er helt klart den nye feriefavoritten.
Venter på den rette bølgen i Weligama.

Mirissa

Til Mirissa reiser man først og fremst for å dra på hvalsafari. Og det skal man i Mirissa. Men Mirissa er veldig mye mer, og vi stortrivdes i Mirissa. Stranden er litt mer utbygd, det er sikkert et 20-talls restauranter og småhotell langs den.  Men likevel, fullt blir det ikke på stranda i Mirissa. Stranden er perfekt for bading hele tiden stort sett, og også perfekt for bodysurfing.

Mirissa Beach, deilig sted!

Vi bodde på Hotel Irina, som ligger 5 minutters rusletur fra stranda. I Mirissa gjør det ingenting, det kan være deilig å tusle hjem gjennom gatene (når du først har kommet deg helskinnet over hovedveien).

På veien mellom Weligama og Talpe kan man også få prøve seg som lokale fiskermenn.

Galle

Ulikt alt annet vi har sett på Sri Lanka, Galle er en perle. Etter mange stranddager, er det å komme til Galle som å plutselig mellomlande i et lite Frankrike eller Italia. Selv om det egentlig mest var nederlandsk i sin tid.

Galle Fort er lite og oversiktlig, lett å rusle rundt i og fullt av koselige små kaffebarer, butikker og restauranter. Har du tid, stopp for en dag, har du enda bedre tid, stopp for to dager. Men det rekker. Det er ikke all verdens å gjøre i Galle, utenom shopping og spising. Vi besøkte det maritime arkeologiske museet og det var vel verdt det. Revene utenfor Galle har senket flere skip gjennom tidene, så det er mye spennende å både se og høre om. Ikke minst for to små som nå drømmer om å bli havets Indiana Jones og Lara Croft.

Galle er full av små smale gater, og mange perler av resturanter og cafeer.

Anbefaler å bo inne i selve Galle Fort, da er det 5 minutter rusletur til de fleste stedene. Vi bodde på Knights Inn, veldig rimelig og fint gjestehus midt i fortet. God mat er det mange steder, men vi falt spesielt for pastaen på The Pasta Factory, hummusen på Chambers Restaurant og pannekakene på Crepeology. Og er det et sted på Sri Lanka du skal fråtse i is – så er det i Galle.

Også i Galle kan man bade. Ute ved fyrtårnet rekker vannet bare til knærne, men funker fint som avkjøling. Med dukkemasker kan man se utrolig mye fisk i korallrevet rett utenfor.

Mount Lavinia Beach

Rett nedenfor Colombo ligger Mount Lavinia. En lang strandsstrekke langs toglinjen, med flere små strandrestauranter og enkle overnattingssteder. Og masse AirBnBs. Stranden er i seg selv mer enn god nok til å bade på, men vi opplevde for første gang å Sri Lanka mye søppel og plast i vannet. Så det kan være en ide å bo et sted med basseng i tillegg. Men nærheten til Colombo, og det lokale livet overalt, gjør likevel at det er et OK sted å stoppe for noen dager.

Strekket nærmest begge sider av selve Mount Lavinia Hotel er kanskje den beste, og mest velutbygde med hensyn til å få seg en matbit på stranda. Selve Mount Lavinia Hotel synes vi også er en liten historisk perle. Og om du ikke har råd til å bo der, er det fullt mulig å tilbringe en hel dag eller to ved bassenget eller stranden deres. For 50 kr per person har du solseng, vind i håret og en nydelig utsikt mot Colombo fra bassenget.

Helt fint å låne seg plass på et litt finere hotell for en dag. Hotel Mount Lavinia.

Negombo

En time nord for Colombo, og veldig nære flyplassen, ligger Negombo. En lang strand, med lite folk og rolig badeliv. Til tider mye bølger, men ikke mer enn de fleste familier lever fint med. Selve Negombo har også et veldig godt utvalg av spisesteder og overnattingsmuligheter, så det er absolutt helt fint å være her et par dager først eller sist på reisen.

Vi bodde veldig rimelig og bra på Star Beach Hotel, rett på hovedstranden, med god frokost til en veldig hyggelig pris.

Tips til flere steder og overnatting på Sri Lanka finner du på Helene Hovdas blogg, Sri Lanka Favorites.

Grønt, grønnere og grønnest på Sri Lanka

Grønt, grønnere og grønnest på Sri Lanka

Få steder vi har vært har vært grønnere enn Sri Lanka.  Vi startet vår reise på Sri Lanka med en uke i fjellene midt på øya, med Kandy, Nuwara Eliya og Ella.

Kandy

Kandy er storbyen i fjellene, en pulserende og livlig by, med både butikker, shopping og restauranter. Vi var i Kandy først og fremst for å besøke kjente fra Norge, og var så heldig at vi ble vist rundt på de beste stedene. Dog ikke alt, vi prioriterte venner før severdigheter:) Men Kandy har mye å by på for de som vil se mer.  Våre favoritter var den Botaniske hagen og Tanntempelet. Og selve Kandy by, selv om det er mye tut og kjør, så er det masse spennende rundt hvert hjørne. Pass på å få en kopp deilig kaffe på den lille kafeen Bueno, som drives av ungdommer fra Child Action Lanka.

Kandy er grønt og skjønt, og ekstra deilig når man kan dele utsikten med noen.
Kandy Kongelige Botaniske hage, og lille innsjøen som er formet som selve Sri Lanka.
I tanntempelet i Kandy finner man selveste tannen til Buddha,  Sri Lankas viktigste relikvie. Klokken 10 er det mulig å passere «tannen», sammen med ganske mange andre.

Nuwara Eliya

Veien fra Kandy til Nuwara Eliya snirkler seg oppover, blant te-plantasjer og lokale små landsbyer. Te er i det hele tatt hovedattrakasjonen ved Nuwara Eliya, og en av hovedgrunnene til at man bør legge inn et besøk her. Det andre er at her kan du ta toget til eller fra Ella. Nuwara Eliya ligger 1500 moh, og har en helt annen temperatur, det er faktisk ganske kjølig på kveldene. Som en fin norsk sommernatt.

Vi brukte tiden på å rusle rundt i Victoria Park og besøkte te-plantasjen til Pedro.  Her fikk vi en veldig fin tur gjennom fabrikken, til og med ungene syns det var gøy å lukte og se på te i alle varianter. Vel og merke står alle maskinene på dagtid, det er på natten produksjonen er. Men det aller fineste er likevel å vandre langs te-plantene selv. Vi bega oss nedover mot teplukkerne, ivrige etter å lære te-lukker teknikk, og fikk snart følge av en guide som tok oss innover mot plukkerne.

Det er mye lukt og mye nytt når man besøker en teplantasje. I kassene er det te som snart kommer til et sted nær deg.
Å vandre mellom te-plantene i Nuwara Eliya er bare grønt og skjønt.
Disse fine teplukkerne viste oss hvordan vi skulle plukke te. Vi får ikke fast jobb med en gang.

Tips til bosted: Vi endte opp etter litt frem og tilbake på hotellet Alpine Hotel. Gammelt, søtt og under oppussing. Men de hadde noen veldig fine familierom med hems, som kan være verdt å sjekke utI .

Ikke så verst å være reisebamse i Nuwara Eliya heller. Krølle tar seg en velfortjent reisehvil.

Ella

Høye grønne fjelltopper, fantastisk utsikt og sjarmerende landsbyfølelse – det er Ella. Et av de stedene vi koste oss aller mest. Ikke minst på kvelden får man lett litt «backpacker»-feeling inne i Ella.  Spesielt hyggelig var det i sacco-sekkene på balkongen på Chill på kvelden.

I Ella er det et par ting man bør gjøre, og sikkert en hel masse man kan gjøre. Hovedpoenget er å bruke føttene. Vi anbefaler først og fremst å få med Little Adams Peak og Nine Arches Bridge, til sammen en fin kort heldagstur for alle.

Utsikten på vei opp til Little Adams Peak
Det er mange flere topper på toppen av Adams Peak. Ta med godt med drikke og litt snacks, så er det fint å springe rundt en stund.

Vi anbefaler denne ruten:

Little Adams Peak

Stien til Little Adams Peak starter ved Ellas Flower Garden, et par km utenfor Ellas sentrum. Etter ca 10 minutter rolig rusletur mellom teplantasjer, starter oppstigningen. Via 312 trappetrinn kommer man opp til toppen og blir belønnet med en fantastisk utsikt over dalen. Det er bare å sette seg ned å hente inn pusten og nyte utsikten.

På vei ned, ta til høyre når du går gjennom den grønne smijernsporten, mot hotellet 98 Acres. Et hotell det helt klart kan være verdt å bo på. Men om budsjettet er som vårt, og du ikke har booket overnatting et halvår i forveien,er dette et sted du rett og slett bare kan nyte en lunsj eller ettermiddagscoctail på.  Vi endte opp med en lang lunsjpause på 98 Acres, de hadde norsk røkelaks! For noen som er på kortere ferie, er det kanskje ikke så spesielt, men for oss var det himmelen.

Nine Arches Bridge

Fortsett hotellveien fra 98 Acres ned mot hovedveien, og fortsett mot høyre, mot teplantasjen. Der tar du til venstre, og fortsetter å holde til venstre videre. Da starter stien ned til Nine Arches Bridge, en kjempemorsom nedklatring der du holder deg fast i steiner og greiner, og sklir litt på rompa, før du kommer ned på togsporet.

Vel nede finner man fort ut at man ikke var alene på broen, men det gjør ikke så mye. Det er uansett ikke hver dag man får løpe på togskinner på en bro med slik utsikt rundt seg. Togene kommer, men det er vakter der som har kontroll på de, og veiver deg av sporet når toget kommer.

Etter en artig klatretur nedover fjellskrenten kommer man frem til Nine Arches Bridge. Vel fortjent en pustepause.
Ikke hver dag man får lov til å løpe på togskinnene.

Fra brua kan du enten ta en tuk-tuk (til en litt overpriset pris), eller spasere opp stien til venstre for tunnelen. Det er en fin spasertur som tar ca 15 minutter, før du er oppe på veien til Ella igjen. Holder du til venstre på stien på vei oppover, så ender du på Ellas Flower Garden igjen. Holder du til høyre, så ender du nærmere Ella sentrum.

Overnatting

I Ella kryr det av rimelige overnattingssteder, homestays og små gjestehus. Og et par større hotell. Vi bodde rimelig og fint ved Adams Peak Stopover, et helt fin familierom med frokost, med en super beliggenhet for gåturer. Ellas Flower Garden og flere guesthouses i nærheten virker også helt ok. På kveldstid er det bare å ta en fem minutters tuk-tuk tur til sentrum.  Har du mye penger, prøv deg på 98 Acres.

Ta toget

Si Lanka er topp for togturer, og en av de beste togturene du kan ta er opp mot Ella eller Nuwara Eliya, av mange er beskrevet som en av verdens vakreste togturer. Og vakkert er det utvilsomt å snirkle seg oppover blant te-plantasjer, palmer, fossefall og fantastiske utsiktspunkt, mens du ser lokallivet på utsiden passere forbi. Det er i hovedsak to togturer du kan ta, Fra Kandy til Ella eller fra Nuwara Eliya til Ella. Vi tok den siste, det var der det var ledige billetter.

Billettene til disse togturene er stort sett utsolgt før du vet ordet av det, fordi det er et stort svartemarked for togbilletter. Biletthaier kjøper opp plasssene på forhånd av «billetthaier», og selger de dyrt videre til reisebyråer eller andre. Det beste er å gå på togstasjonene å bestille billetter selv, men vær obs på at du bør gjøre det god tid i forkant. Toget til Ella er også av de få hvor du heller vil ha 2.klasse billetter, enn 1.klasse. I andreklasse er nemlig vinduene åpne, og du kan lene deg ut å se. Men når det er sagt, vi stortrivdes på førsteklasse, og etter Myanmar så er alle tog topp.

Toget fra Colombo tøffer videre fra Ella over 9 Arches bridge.

Tips om tog i Sri Lanka

Tips om overnatting og mer om Sri Lanka finner du her,  en reiseblogg av Helene Hovda Lunde som har bodd i og reist Sri Lanka rundt 1 år.

Halvveis i Vietnam

Halvveis i Vietnam

Den siste måneden har vi feiret jul, gått over i ett nytt år og reist rundt i Vietnam. Og plutselig har vi innsett at vi jammen er over halvveis på turen vår.

Det aller beste med Vietnam, og årsaken til at vi var her, var å treffe familie fra Norge. Utrolig koselig å se kjente fjes, og helt supert å ha noen å feire både jul og nyttår med. Det å vite at noen vi kjente skulle komme over til vår verdensdel, dro oss litt igjennom julehjemlengselen og gjorde at vi lett kunne storme videre inn i et nytt år uten planer. Så fort gikk tiden at vi altså har oppdaget at vi er over halvveis på reisen. Snart har det gått 5 måneder. Det gikk litt vel fort.

Asias spanskekyst

Vi har reist strekket Ho Chi Minh, Mui Ne, Dalat, Nha Trang, Hoi An og øya Phu Quoc. Og etter å ha vært rundt i sørlige Vietnam i en måned, er det en ting å si om Vietnam; landet er under rask utvikling, noe som ikke alltid er et pluss. Milevis med strandområder utvikles til store turistområder med høye hoteller og gigantiske resorts (vi snakker megagigantiske hotellbyer), og ofte er det er lite som vitner om vietnamesisk kultur. Det kan virke som om hele den sørlige kyststripen er i ferd med å bli Sør-øst Asias Benidorm, men istedenfor engelskmenn, tyskere og fulle nordmenn, er det støyende kinesere, diskodansende sør-koreanere og fulle russere. Same same but different, med andre ord.

Kilometervis med strender i Nha Trang med mye bølger, mange høyhus og mest russere.
Stranden i Phu Quoc
Det er kort mellom frukt, vannskutere og massasje på stranden på Phu Quoc, som fortsatt har sine fantastiske perler og nydelige strender.

Dette gjør at det kan være vanskelig å se hva som er det autentiske, og kanskje en av grunnene til at vi kanskje ikke er helt bergtatt av Vietnam. Det er litt halvveis liksom.  Nå skal det sies at det finnes veldig mange fine unntak. Og at ettersom vi tross alt er litt værflyktninger, og ikke oppsøker steder med temperaturer under 25 grader, så har vi ikke vært i Nord. Det er fint å ha noe igjen.

Det er mange perler i Vietnam. Å gå gatelangs i Hoi An kan aldri bli kjedelig og er helt nydelig.
Å sykle er fantastisk i Vietnam, bare man styrer seg rett mellom vannbøfler, biler og mopeder.

Vietnam-nam

Det vi kanskje aller mest har falt for i Vietnam er maten. Den er fantastisk i all enkelthet. Friske grønnsaker og ingredienser, rene smaker og litt mindre chili. Frukten er helt fantastisk, og det bugner overalt.  Og så får man godt brød! Så vi har brukt de siste ukene på å fråtse i søte mangoer, deilige Banh Mi og de voksne har fått sin rasjon med Dalat-vin.

Bare å lette litt på blikket, så kommer fruktmannen på stranda i Vietnam. Og det er så godt….
Man får tak i det meste av grønnsaker, frukt – og alt annet, på gata eller de lokale markedene. 
Det er kanskje ikke rart at man tilbyr kokkekurs på alle turiststeder vi har vært når maten er så god. Her lærer vi oss å lage vietnamesiske pannekaker. Mmmmm….

Halveis på veien

Og for noen dager siden kom vi til Sri Lanka, som har vært et av målene på turen hele veien. Her bor det nemlig Bolteløkka-barn, og de måtte vi jo finne. Og det var veldig stas for store og små å få være sammen.

Det er igrunn ganske digg å være fire badebarn fra Bolteløkka i Kandy.

Hvor lenge vi skulle bli på Sri Lanka har vi ikke tenkt så mye over, og ikke hvor veien går videre heller. Noe som blant annet førte til en noe lengre stopp ved immigrasjonskontrollen, man skal jo tross alt ha en returbillett når man kommer til et nytt land. Vi skyldte på at vi ventet på viktig post fra Skatteetaten i Norge (sant), og ikke visste hvor lenge vi kunne bli (usant). Og det virket.

Etter bare noen dager her syns vi alle dette landet er helt topp, så egentlig er det vel ingen grunn til å ikke bli her ut visum-tiden. Og når man først er på Sri Lanka, har vi funnet ut at vi er jo nesten halvveis til Afrika. Så kanskje tiden er moden for å fly videre vestover til et nytt kontinent. Posten med fødselsattester med apostille har vi jo fått, og tiden begynner jo tross alt å bli knapp?

Vietnam og januar ga oss også en fersk 8 åring i banden. Og det ble skikkelig bamsefest! Takk for nå Vietnam!

Praktiske reisetips til Vietnam er under arbeid.

Strandsøppel

Strandsøppel

Av Alexandra

I januar var vi på Whale Island i Vietnam. Da gikk vi til en strand som heter Pearl Beach. Vi dro dit for å lage en graf om søppel, det var veldig mye søppel der.

Vi telte alt søppelet vi fant og laget en tabell i boken vår.

 

Av tabellen laget vi en graf som viser alt søppelet vi fant. Det var mest planker, plastbånd og gummi.

Stranden var egentlig ganske fin, men søppelet tok over stranden. Det var litt rart at vi fant mye klær, og det var også mye matemballasje. Og vi fant også batterier og det er veldig dumt. 

Det var mye plast og rester av fiskeutstyr på stranda.
Alt mulig søppel lå over alt.
Det hang underbukser i trærne på stranda som var skylt opp av bølgene

Nå i verden er det søppel mange steder  og det er det samme på mange strender i alle land vi har besøkt. Det er veldig dumt at det er så mye søppel, fordi da er det ingen som vil bade, og fisk og dyr dør. Strender blir ødelagt, det forurenser og er vanskelig å kose seg fordi man tenker på det som er dumt med søppel.

Rene fin strand på Whale Island
Hovedstranda på Whale Island er kjempefin. De som jobber her gjør en stor jobb hver dag for å rydde bort søppel så det blir fint å bade. Det gjør de på de fleste strendene vi er på i Asia. Men noen steder svømmer vi i søppel, og når vi snorkler ser vi masse søppel på korallene. Havet i Asia er virkelig fult av søppel noen steder.

Vi synes mennesker må slutte å kaste søppel i havet fordi det ødelegger naturen.

Her er August sine miljøtips

  • Bruk søppelkasser og ikke havet
  • Pant flasker eller lever de inn et sted
  • Ikke kast plast i naturen for den forsvinner ikke
  • Forby plastposer og bruk papirposer eller tøyposer istedet
  • Bruk el-biler og kjøre mindre bil og moped
Reisebrev fra Thailand

Reisebrev fra Thailand

Av Alexandra

Jeg sitter nå og drikker en Pink Pop Power, som er en fruktshake. Nå er jeg på Koh Chang på en strand som heter Indie beach. Det er veldig lite sted. Med 7 bungalower, en liten restaurant, noen solstoler og noen thaimatter. Bungalowene er ganske små. Det er en dobbel seng og en stor dusj og en do.
I restauranten er det mange hengekøyer og mange fargerike skilt.

Bungalowen vår på Indie Beach.
Peace, love and unity
Masse hengekøyer ved bungalowen.

Vi har kjøpt hver vår badeleke jeg har en is og august har en pizza. Hotellet drives av en norsk dame. Det er tre hunder og noen katter her. I dag blåser det ganske mye og det er ganske sky fritt. Vi har badet ganske mye i dag og det er litt kaldt fordi det blåser så mye.

Godt med en stor is.

På Koh Chang har vi vært på en trampolinepark og vi var helt alene i to timer. I huset vi bodde bakte vi pepperkaker og rullekake. Vi har vært på mange strender her på koh Chang den jeg likte best var Klong son bay.

Hopper i tauet på Klong Son Bay, sammen med noen danske jenter vi har truffet.

Og den siste kvelden vi var i huset så dro vi til et mangrove sted og så fant vi en svensk restaurant og spiste falukorv og pannekake. Så padlet vi kayak, og nå er vi her på indie beach.

Håper det er bra med alle og at alle får en fin jul.

Hilsen Alexandra

 

Morsomme ting på tur

Morsomme ting på tur

Av August

Vi har gjort mye morsomt på turen. Her er noen bilder fra turen vår i Thailand og Kuala Lumpur.

I Kuala Lumpur fant jeg en skatepark. Det var veldig varmt å skate der.
Vi så mange haier i akvariumet i Kuala Lumpur. Jeg har ikke sett noen store haier i havet.
En dag hadde vi gym på et trampolineland. Det var veldig gøy.
Der gøy å hoppe i tau på stranda og falle i vannet.
Vi har kjørt speedboat til en snorkleøy, det var veldig fint.
Jeg ror mye kayak, og i blant bruker jeg den som paddleboard.
Vi så en liten øy full av apekatter.
Fint å ha en pizza ifall man blir sulten i havet.