Å bo på bygda i Swaziland

Å bo på bygda i Swaziland

Hadde vi visst alt før vi dro, hadde vi definitivt ikke havnet midt på bygda i Swaziland. Tenk å bra det er med alt man ikke vet.

Vi er tross ganske enkle av oss. Som tidligere har vi søkt etter kjøleskap, to senger og ovn. Og her er vi nå, i et kunstnerhjem midt i sukkerplantasjene i Swaziland. Litt pussig, veldig tilfeldig og helt perfekt.

Etter fire timer i en liten leiebil fra Johannesburg kryssa vi for en uke siden grensen til Swaziland. En grenseovergang spådd av Google til å bli både dyr og ta tid. Det må ha vært en annen grense. For vi kom oss veldig kjapt og billig (50 kr) gjennom alle postene.

Så var det bare to ting igjen, skaffe oss fungerende mobiler og finne huset vårt. Vi fant fort ut at cluet var å lete etter gule parasoller, der selger de sim-kort. Har de to gule parasoller eller fast tak over hodet, så hjelper de deg også med 3G-nett. Så med mobiler med 3G i hånda kunne vi endelig logge inn på WhatsApp og AirBnB, og få veianvisninger videre. I form av kartkoordinater.

Og det trengte vi helt klart. Kartkoordinaten førte oss etter 1,5 time i lett duskregn til – ingenting.

«Kjør inn her» – sa kona

«Men det er ingenting her» sa gubben.

«Men det kjører en traktor der framme» sa unga.

Så vi tok av veien. Inn i en gjørmete vei. Og fortsatte i to lange humpete kilometer til i gjørme, før Google-maps pep igjen. Ingen vei videre. Men et blinkende kartsymbol midt i en åker lenger borte på google-kartet.

«Sving til høyre» sa kona

«Lett for deg å si som ikke kjører» sa gubben.

«Dødskult» sa ene ungen.

«Vi kan ikke bo i denne åkeren» sa den andre.

Men så, etter å ha kjørt mot prikken i åkeren på en ikke-vei en halv kilometer til , så dukker det opp. Midt iblandt sukkerørene er porten til paradis.

Innafor porten er to hus. To bikkjer. Et par besteforeldre til låns. Og muligens Swazilands mest ekstentriske og entusiastiske kunstner, Khulekani. Bare navnet er å ta å føle på. Vårt hjem og vår vert for nesten en måned.

Her bor vi. Bak porten til paradis. Med hage, hund og plass til lesestund.

Hage, hund og lesestund

Så langt har det å bo midt mellom ingenting i Swaziland vært en stor gavepakke. Utenfor porten vår er det ikke bare kilometervis med sukkerrør. Men det er et levende, ekte og tradisjonelt lokalsamfunn. Det er swazier som vandrer opp og ned jordveien flere timer hver dag for å kjøpe mat, barn som går til og fra skolen, mødre som er på helsestasjonen å henter HIV-medisinen sin og sukkerarbeidere som somler litt på vei hjem etter en lang arbeidsdag.

Verten vår Khulekani har vist seg å ikke bare være en kunstner, men også en stor lokalpatriot. Med familien har han blant annet bygd en kirke og startet et suppekjøkken for de lokale skolebarna. Han er igang med å bygge «Lego-hus» til sukkerarbeiderne og bruker fritiden sin på å kjøpe opp lokal kunst, før noen utlendinger gjør det. Midt i dette balanserer han møter med EUs ulike kultur- og kunstdelegasjoner, foreleser om Swazikultur i Sør-Afrika og pusher Kongen og hans menn for mer midler til de svake. Tenk for en mulighet å være midt i dette.

I landsbyen.
Den lokale barneskolen.

Vi har allerede vandret og kjørt milevis i Swaziland. Kun 20 minutter unna er den største nasjonalparken her, Hlane, med alle «the big five» . Det er bare å innrømme, vi blir litt målløse selv når vi «etter skoletid» og lunsj bare kan ta en kjøretur for å se om vi ser noen sjiraffer. Vi er også helt målløse over at vi bare kan tre ut av porten og plutselig være midt i ett afrikansk lokalsamfunn, med sine enkle hytter og sin annerledes hverdag.

«Syns vi bare kan være her resten av tiden jeg» sier den ene ungen.

«Nei, Afrika er stort. Større enn dette» sier den andre ungen.

«Ikke noe stress. La oss se hva som skjer» sier begge foreldrene.

Følg oss videre:

3 Replies to “Å bo på bygda i Swaziland”

  1. Tøffe dere,Morsomt og allt for spennende lesning lesing.Jeg engster meg litt mer nå da dere er i Afrika,Men dere takler det meste, Nyt dagene videre!

  2. Dere vet å finne dere til rette! Veldig morsom lesning, og får tankene til å fly bort fra kulde og sno. -10 og vind gjør livet innendørs verd å leve ut. Kos dere med sjiraffene, lokalbefolningen, deres herlige vertskap og det spennende kontinentet dere er i ferd med å utforske! Hilser fra alt-i-orden-i-Sofies gate!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.