Måned: oktober 2017

Fakta om Kambodsja

Fakta om Kambodsja

Av August og Alexandra

  • Hovedstad: Phnom Penh
  • Antall innbyggere: 15,76 millioner
  • Antall som bor i Phnom Penh: 1,502 millioner
  • Grenser til Thailand, Laos og Vietnam
  • Kart over Kambodsja. Vi har vært i Phnom Pehn, Kep, Siem Reap og Kratie, og skal til Mondulkiri og Sihanoukville.
  • De snakker Khmer, og bittelitt engelsk.
  • Flagget til Kambodsja. Det er ganske vanskelig å tegne! Det er tempelet Angor Wat som er i midten.
  • Kambodsja var franskt en gang, og derfor er det mange franske bakerier her
  • De har mange fine sandstrender, og det er varmt i vannet hele tiden.
  • De fleste er bønder og dyrker ris og pepper
    I Kampot lager dyrker de mye pepper. Når pepperet er plukket fra grenene, må det ligge å tørke i 60 grader i en hel uke.Så sorteres det i grønt, svart og hvitt og rødt pepper.
  • Kystbyen Kep er de kjent for krabber og pepper
  • Krabber i Kep. Noen er helt blå. De er litt større enn strandkrabber hjemme, og smaker litt som sjøkreps.
  • De har penger som heter riel. 10 000 riel er 25 kroner. 1 million riel er 2500 kr. Man kan også bruke dollar. 1 dollar er nesten 10 kroner. 1 million dollar er 10 millioner kroner.
  • De fleste i Kambodsja er buddister. Det er mange munker flere steder.
  • Langt inn i noen grotter fant vi et buddhist tempel.
  • Kambodsja er et fattig land og bland de voksne er det få som har gått på skole. Nå er det gratis skole for alle, men ikke alle går, fordi de ofte må betale mye ekstra penger til læreren og for skolebøker.
  • I Kambodsja var det folkemord og krig når mamma og pappa var mindre. Mange mennesker ble drept og måtte flytte fra husene sine.
  • I Kambodsja er den en stor elv som heter Mekong. Der finnes det en egen rase av delfiner, og de finnes det bare 60 stk igjen av.
  • Her er vi på båttur på Mekong for å se etter delfiner. Mekong er en veldig stor elv.
    Irrawaddy delfinene ser litt annerledes ut, men er veldig fine. De er litt sky, så de hopper ikke så mye hvis det kommer båter. (Foto: http://www.fondationsegre.org)
  • Disse dyrene finner du også i Kambodsja:
    Hund, ku, aper, katter, vannbøffel, gjess, rosa delfiner,e lefanter, kongekobra, tiger, malayabjørn, mange slanger, siam krokodille
  • Malaya bjørnen er ganske søt (Foto tigercity.no)
    En apekatt som stjal colaen til Alexandra ved Angkor Wat
  • En av de mest kjente tingene i Kambodsja er templene i Angkor. Det er en ruin by som er nesten tusen år gammel. Angkor Wat er verdens største religiøse bygg. Her finnes også tempelet Ta Prohm som blir brukt i flere filmer (Lara Croft).
    Jungeltempelet Ta Prohm i Angkor. Her var vi i sommerferien.
  • Nasjonalsangen heter: Nokoreach
  • Konge: Norodom Sihamoni
  • Statsminister: Hun Sen
Følg oss videre:
Dit pepper´n gror

Dit pepper´n gror

Som vi har gledet oss til å komme til Kambodsja. Dette lille landet mellom Thailand og Vietnam, som vi så vidt fikk snust på i sommerferien, men måtte forlate alt for raskt på grunn av fryktelig stormvær. Og som vi har gledet oss til å komme til vårt helt eget huset ved kysten. For å skape litt hverdag, lage litt mat og få et fast tilholdssted. Det ble visst ikke helt slik.

Det store franske kolonihuset vi hadde leid for en måned på AirBnB var alt annet enn modernisert og herskapelig. Vi kom sent på kvelden, og fant raskt ut at vår kjære vert hadde unnlatt å fortelle oss at det ikke var vasket på kjøkken og bad, at det ikke fantes ovn der, at osten dessverre smeltet i kjøleskapet og at gjester ikke hadde tilgang på bestikk, kopper, sengetøy, vaskemidler eller puter til sittebenkene av hardt tre i stua. Så vi la oss sultne under noen håndklær på natta, og våknet ennå sultnere til gneldring av ei bikkje på trappa. Som det pussig nok heller ikke sto noe om.

Den russiske verten, den russiske vertens hjelper 20 mil unna og den russiske vertens hagehjelp, hvorav ingen forøvrig kunne engelsk, ble kontaktet samtidig med AirBnB. Pussig nok skjedde ikke så mye den første dagen. Og ikke den andre dagen. Men den tredje dagen flyttet vi inn på hotell. For en drøm. Og den fjerde dagen bestemte vi oss for at hotell er best, leverte inn 12 kg skittentøy til vask og fylte minibaren med medbragt drikke. Den femte dagen var vi fri for huset med et overkommelig økonomisk tap og litt mer visdom om husleie.

Stranda i Kep en søndag ettermiddag.

Og her er vi nå, på et lite hotellrom med fantastisk utsikt i den mikrolille kystbyen Kep, mest kjent for krabber og pepper. Og her er det godt å være, det er helt klart ikke størrelsen på fascilitene som teller. Aller best har vi det faktisk når vi bor alle på et rom, i en seng, med alt vi har med oss rundt oss.

Skolehverdagen i Kep

På The Beachhouse har vi funnet hverdagen. Vi har begynt å stå opp om morgenen, vi har hatt skole eller “ekskursjon” hver dag, vi bader til frokost, i langfri, før middag og til kvelds, og vi farter rundt med tuk-tuk til grotter, strender, pepperplantasjer og butikker med franske baguetter. Og kanskje skal vi bare innse at hverdag og rutiner skal vi slutte å lete etter. Vi ville jo tross alt ha et annerledes år.

Det er masse spennende å se langs veien, hvis man følger med….
Fant vår helt egne Indiana Jones grotte på andre siden fjellet…. bare litt regn da.
Veldig tidlig pepper. Det øverste bildet er pepperranker, ikke vindruer (hvis noen skulle tro det om oss). 
Følg oss videre:
Roadtrip i Rajasthan

Roadtrip i Rajasthan

Når vi landet i Rajasthan ble vi møtt av Norsk flagg på flyplassen, av sjåføren vår Tarachand. En fantastisk mann har det vist seg, som har holdt ut med banden nesten døgnet rundt. Sammen har vi fartet rundt i 10 dager i Rajasthan, blant palasser og byer vi tidligere bare har sett på film. Vi har reist over 200 mil, og sittet nesten stille over 50 timer i bilen på indiske humpete, svingete og bråstoppende veier.  Det tar  på!

Amber Fort utenfor Jaipur

Road-tripen startet i den rosa byen Jaipur, og så videre til den blå byen, Jodhpur og den gyldne byen, Jaisalmer, før vi bega oss inn i ørkenen og var klare for kamelsafari. Et av reisenes store høydepunkt, og noe som var verdt alle timene i bilen.

Solnedgang i ørkenen ved Jaisalmer
Transporten har kommet tidlig på morgenen, og vi er klare til avgang.

Etterpå gikk ferden videre til den hvite byen, Udaipur, før vi reiste mot nasjonalparken Ranthambore for å se om vi hadde hellet med oss og kunne få se noen tigere.  Og ikke bare fant vi en tiger, vi fant fire! Noe som visst nok skal være veldig sjeldent. Og en sjeldent spennende opplevelse.

Solnedgang og båttur foran Lake Palace i Udaipur, deler av James Bonds Octupussy er blant annet er spilt inn her.

Tross mange timer i bil, har det aldri vært et kjedelig øyeblikk langs veien i India. Landskapet har skiftet fra ørken til høye fjell, til grønne områder, små landsbyer og store byer. Vi har passert tusenvis med kameler, apekatter, kuer, hjemmesnekrede traktorer, dusinvis ulike typer tuk-tuker og lastebiler i fantastiske farger.

Ku-kork på veien

Og ikke minst har vi sett og møtt mange mennesker, som har et helt annet liv enn oss. De aller fleste her lever veldig enkelt. I små hus og hytter på jordene eller langs veiene, sammen med familien og kuene sine. De selger grønnsakene sine på det lokale markedet eller langs veien, pløyer jordene med hakke og spade og lever helt fint. Det har til tider vært som å reise flere hundre år bakover i tid. For å i neste øyeblikk å være tilbake i «vår» verden, med moderne butikker, biler og TV-reklame som viser en helt annen livsstil for andre indere.

Store Taj Mahal og de litt mindre En tidlig morgen i Agra

Og nå er India turen over for denne gangen. Og helt ærlig – det syns vi faktisk er utrolig deilig. Vi er så klare for miljøskifte. Ikke fordi ikke India er fantastisk. Men fordi vi etter nesten 6 uker faktisk er utrolig lei av trafikk, støy, søppel, kumøkk, tuting, curry og løshunder. Og når August sier “Jeg er så lei den lukta og orker ikke mer tuting nå. Jeg vil aldri tilbake”, så er det bare å innse at India er og blir lettere kaotisk i all sin prakt. Og at det er på tide å fly videre.

 

Hjemme hos sjåføren vår på middag siste kvelden i India
Følg oss videre:
Tigrene kommer!

Tigrene kommer!

Av August og Alexandra

Vi har hatt veldig lyst til å se tigere, og i India finnes det tigere. Derfor reiste vi på tigersafari på et sted som heter Ranthambore Nasjonalpark.

Tigerspor i sanden

Vi ble hentet på hotellet før sola hadde stått opp. Vi fikk en fin jeep, det var litt kaldt. Vi kjørte inn i nasjonalparken. Vi var veldig spente.

Det finnes to måter du kan finne tigre på. Du kan lete etter tigerspor på bakken. Tigrene har myke store fine poter som gjør fine fotspor i sand. Hvis man ikke finner tigerspor så kan man høre på varsellyder fra andre dyr. Når en tiger nærmer seg så lager de andre dyrene mange lyder, de uler eller flakser eller piper, for å varsle hverandre.

Vi kjørte ganske lenge, og så kom vi inn til ett vannhull. Der ble vi stående å vente og høre etter alarmsignaler. Så hørte guiden vår mange dyr som skrek. Det var sambar hjort og påfugler som ulte. Og så sa han at tigrene var på vei kanskje. Så vi fortsatte å vente. Vi satt helt stille og ventet nesten en time.

Jeepen vår i India

Plutselig sier guiden at han ser en tiger oppe i gresset. Vi blir veldig spente. Og reiser oss i bilen for å se, og det blir litt kaos i bilen. Og hva skjer?

August faller ut av jeepen, akkurat når tigrene kommer ned fra toppen og er rett foran bilen. August ligger på bakken og har landet på en sten og har vondt. Guiden hopper ut, men August reiser seg opp og klatrer tilbake i jeepen. Akkurat rett før tigrene runder forsiden av jeepen. Vi blir alle litt redde. Og sjåføren rygger oss fort bakover. Da ser vi at det er fire tigere som er veldig nærme oss. En tigermamma og tre tigerbarn. De går bare sakte forbi oss og ut mot vannhullet, og fortsetter bortover veien.

Her kommer tigrene rett foran jeepen når August faller ut av bilen.

Guiden forteller at tigermammaen hadde tatt med tigerbarna for å lære de å jakte. Heldigvis ble ikke August tigermat. De jaktet på hjortene og de andre dyrene.

Tigerne følger etter oss på veien

Vi kan følge tigrene en hel halvtime. De går foran bilen, og bak bilen og inne i skogen. Vi så også tigrene bade, og tigerbarna lekesloss litt

Tigrene er kjempefine. Dette er en ett år gammel tigerunge. Ganske stor til å være liten.

Vi var veldig heldige som fikk se tigre. Nasjonalparken er veldig svær, og det er kanskje over 60 tigere i hele området. Men det er veldig vanskelig å se de. En gang var statsministeren i India der i 7 dager, uten å se en tiger i det hele tatt. Neste safaritur så vi ikke tigre. Men det er veldig mange andre fine dyr der. Vi så prikkete rådyr, hjort, antiloper og langurer.

Rådyr i nasjonalparken

Før var det veldig mange tigere i India. Men nå er det ikke så mange, fordi det er mange som har jaktet på de. Nå er det forbudt å drepe tigrene i India.

Nasjonalparken er kjempestor. Her er vi på toppen av et fjell, og ser utover bare en bitteliten del av den.
Se opp for antiloper i veien

Her er det også film av tigrene vi så 

Følg oss videre:
Go’e Goa

Go’e Goa

For et sted! Etter å ha reist rundt i Sør-India i flere uker, har det vært en  befrielse å komme til Goa.

Å ta tog i India har dog vist seg så langt å presse tålmodigheten til de voksne maks. På veien til Goa sto toget naturligvis bom fast i 3,5 timer, etter sigende på grunn av moonsoon-regn og flom på banen. Heldigvis er de yngre noe bedre, eller bare helt ubevisste, på å overleve systemtregheten i India. Etter 9 timer på et lettere slitt tog, hvor tiden ble fylt med litt skoletid og mye iPad-tid, kom vi endelig frem. Og det var verdt det!

Når man endelig kommer frem med toget er det greit med litt bagasjehjelp på togstasjonen.

Huset vi hadde leid via AirBnB viste seg å være en leilighet i fjerde etasje i et kompleks som like gjerne kunne vært ved Middelhavet. Altså fikk vi fort hjemmefølelsen, og det var deilig ha en stue med TV, eget kjøkken til å lage mat selv og ikke minst en vaskemaskin en hel uke. “Huset” var selvfølgelig også mer utenfor allfarvei enn vi trodde, og nærheten til stranden viste seg å innebære en times spasertur gjennomvåte av svette. Deretter ble det privatsjåfør resten av oppholdet. Egenkjøring er så langt utelukket, for ingen av oss er særlig konforme med indernes inderlige hang til kronisk tuting, rattet på feil side, smale svingete veier, mengder av scootere og kuer i veien.

Storefri og FysAk på samme tid i «Lille Portugal»

Turistbilen har tatt oss fra sør til nord i Goa, fra strender, kirker og nye og gamle hovedsteder. Barna er noe skeptiske til sin far’s hang til historiske severdigheter som Bom-basilikaen og Braganza house, men de henger lydig med under påskudd av at det både KRLE, samfunnsfag og engelsktime i ett.

Det pekes og læres foran Se katedralen i Gamle Goa

Så hvorfor så glade i Goa? Goa har vært så veldig mye annet, annerledes og mer gjenkjennbart for oss enn det sørligste India. Det mest påfallende har kanskje vært at vi faktisk ikke er alene turister lenger. Vi hadde vel egentlig ikke trodd at vi så raskt kom til å lengte etter noen som snakker australsk, tysk eller fransk på nabobordet. Og ikke bare hører vi andre språk, men vi forstår også indisk-engelsken her langt bedre. Og så er det maten, den er fantastisk. Goansk mat er indisk med portugisisk vri. Eller motsatt.

Religionene er også mindre tydelige her, folk er vant til å se det meste og man får tak i akkurat det man vil overalt.  I tillegg er det åpne, luftige landskap og det er fantastiske strender. Og tydeligvis var dette noe vi hadde litt behov for alle sammen.  I hvert fall har vi storkost oss med å lage havregrøt til frokost, vaske klær og reise på utflukter, badeturer eller ha skole på ettermiddagen, og se på filmer på TV sammen på kvelden.

Endeløst med kilometer strand ved Margoda og Colva

Og aller mest har vi kanskje forelsket oss i Palolem beach, en fantastisk strandstripe helt sør i Goa. Det var også her Alexandra valgte å feire 10-årsdagen sin. Et godt valg. Her er det bungalower langs hele beachen og en merkelig mix av back-packere og godt lønnede indere som flokkes i bølgene hele dagen. Det er både Mentos, Diet Coke og Kingfisher i butikken, det er wifi nesten overalt og fine solnedganger når det ikke regner.  Og akkurat når sesongen starter sakte men sikkert her, er vi etter 10 dager i klare til å reise videre igjen. Med oss har vi har nok sand i alt av klær og utstyr til at vi kommer til å bære med oss Palolem og Goa en god stund fremover.

Palolem Beach i Goa. Rett og slett deilig. I hvert fall før høysesongen setter inn.

 

Følg oss videre: