Måned: september 2017

Indiske dager for August

Indiske dager for August

Vi har badet i store bølger, og badet på mange strender. Badevaktene tror alltid at vi ikke kan svømme, så vi får ikke gå så langt ut. Det er regntid her så det er store bølger her.

Det er kjempemorsomt å bade i de store bølgene, og så blir jeg full av sand.

 

Det er så varmt at jeg fikk veldi lyst til å bade i risåkeren.

Vi har bodd på hotell, og to forskjellige hus. Vi har sett mange hus som er laget av stein og strå, men der har ikke vi bodd. Det er veldig mange fattige folk her, de spør ofte om penger eller selger frukt og ting de har fra gården sin, og masse andre ting. Mange er fattige fordi de ikke har jobb eller har noen eiendom med skog eller gruver med diamanter.

Veldig mange vil ta bilder med oss. Først var det gøy, nå er det bare kjedelig. Jeg vil ha 10 rupies for hvert bilde har jeg sagt.

Noen steder vi har vært har vi blitt tatt bilde av hundre ganger, alle ville se på oss og ta på oss. Det var ganske irriterende.

Det er kuer, hunder og aper hvorsomhelst. Kuene er Hellige. Vi har sett kuer på veien, på tak, i skogen, på vei inn i butikken og det er kuer på stranda. Og så er det veldig mange hunder overalt. De er veldig snille, men vi er forsiktig, for de kan ha sykdommer. Mange halter fordi de har vondt i beinet. Kanskje har de blitt påkjørt, de synes vi synd på.

Alle steder har vi sett apekatter. Og så har vi sett apekattguden Haneman flere steder, der var det mange aper. De som tror på Hanaman gir apene bananer. Vi har sett aper veldig nærme oss, ca en meter.

Møter masse apekatter langs veien

Vi har kjørt mange mil og timer med tog. Tog er morsomt å kjøre. Men det er mest gøy å kjøre auto-rickshaw (tuk-tuk).

Jeg liker best å sitte foran med sjåføren når jeg kjører auto (tuk-tuk).

Hilsen fra August

Følg oss videre:
Hilsen fra India fra Alexandra

Hilsen fra India fra Alexandra

Nå er vi i Goa som er en stat i India, og nå er det tre uker siden vi landa i India.
Det første vi gjorde var å være tre dager på stranda, og bli vant til tidssonen.
Det var kjempe store bølger der, og det var gøy å bade i bølgene.

På vei til å bade i bølgene i det indiske havet

Så dro vi et sted på landet og bodde hos noen gamle folk i en uke, der så vi på risåkerne og gikk en tur i landsbyen.

Barna i landsbyen fulgte etter oss.

Vi har kjørt tog tre ganger, og det var ikke så fine tog og doene er bare et hull rett ned i sporet.
Vi har bodd på en husbåt i et døgn og det var veldig koselig.

Husbåten vår i Kerela

Maten i India er veldig sterk, så jeg spiser mest ris og kylling.

Her i Goa er det kjempe fine strender, og jeg her bestemt at jeg skal feire bursdagen min på en kjempe fin strand hvor vi har vært før å bada. Etter det flyr vi til nord India.

Det gikk en ku på stranden

Hilsen fra Alexandra

 

Følg oss videre:
Fakta om India for barn

Fakta om India for barn

  • Hovedstad: New Delhi
  • Hvor mange mennesker det bor: 1,3000000000 (det er 216,67 ganger flere en i Norge
  • Det bor sikkert 3000000000007770 kuer der, og det er veldig mange villhunder.
  • Presidenten India heter Ram Nath Kovid.

    Dette er det indiske flagget
  • I India har de stater og det er 29 delstater og 7 unionsterritorer
  • Så mange språk er det i India: 22 språk.
  • De fleste forstår litt engelsk, men vi forstår ikke alltid indisk-engelsk.
  • De dyrker ris, mais, sukkerrør, nøtter, og masse annet. De kan dyrke 3 ganger i året, hjemme rekker vi oftest bare 1 gang i året.
  • Det ligger mye søppel i gatene fordi de ikke har søppelkasser og det lukter ofte ganske vondt.
  • Det vanligste å kjøre er moped og auto-rickshaw, det er det samme som tuk-tuk.
  • De spiser og lager veldig sterk mat. Til og med vårruller og snacks er sterkt. Dessertene er så veldig søte at det er vanskelig og spise de.
  • De fleste er hinduer men det er også mange kristne og muslimer men ikke så mange jøder.
  • Nasjonalsangen i India heter Jana Gana Mana
  • Landsnummer for telefon: +91
Her ser du et kart over statene i India. Vi har vært i Tamil Nadu, Kerala, Goa og skal til Rajastan.
Følg oss videre:
Crash-kurs til globetrotterlivet i India

Crash-kurs til globetrotterlivet i India

India er som ingen andre steder vi har vært, samtidig føles det helt unormalt riktig. Men selv den drevne globetrotter kan møte på noen utfordringer, og som en familie har vi hatt enda noen flere.

Dette har vi lært så langt om India som reisemål:

India er svært! Bretter man ut India-kartet over Europa, så strekker det seg fra Norge i nord, til rett inn på det afrikanske kontinentet i sør. Så det er ikke å undre på at det tar noe tid å reise. Og de 29 indiske statene, er gjerne like forskjellige som de europeiske landene. Det finnes ikke noe sted eller by med samme transportsystem, språk eller religion. Så man må lære på veien. Når man først har forstått hvordan saker fungerer i Tamil Nadu, så er det ikke slik i verken Kerala eller Karnataka, og det er garantert helt forskjellig i Goa. Blant annet finnes det ikke auto-rickshawer i Goa, mens det var utenkelig å forflytte seg med noe annet i Tamil Nadu. I Kerala blir det flere og flere muslimer, slik at oksekjøtt er lov men ikke alkohol, i Tamil Nadu får du gris og i Goa får du alt.

Favortittplassen bak
Ingen auto er lik, men alle har plass til hele familien på en eller annen måte.

Det er nok kanskje lurt å sjekke “regntidene” dit man skal, noe vi selvfølgelig ikke gjorde før vi reiste. Derfor har vi havnet totalt “offseason”, på slutten av “monsoonen”, og de fleste spør egentlig hva i all verden vi gjør her nå:) Det flommer til tider i gatene, og bølgene slår inn fra havet. Egentlig helt fint, vi har nesten India “for oss selv” for øyeblikket. (Og hvis noen lurer – best tid å besøke India er November – April).

Litt monsoonregn gjør ingenting når man først skal dusje i en foss…(og han i hvitt ble nok våtest).

Vi har prøvd de fleste boformer så langt, både enkle “home-stays”, 2-stjerners city-hotel, 5-stjernes resort, husbåt og egen leilighet. Og har funnet ut at det er aller best sånn midt i mellom i pris, og at vi fungerer best på egenhånd. Bagklærne, skjegget og det oftest uvaskede håret gjør seg rett og slett ikke på fine hotell. Og så får man veldig fort resort-syken som vi kaller der (dvs man beveger seg ikke utenfor hotellets område, prøver ikke nye restauranter og ender opp med et veldig dyrt og lite eventyrlig opphold). Cluet er muligens å finne noe relativt nytt eller nyoppusset, uavhengig av stjerner eller pris.

Vedlikehold og renslighet er veldig variert, men alltid på den nedre skalaen (se spesielt opp for lysbrytere, de vaskes rett og slett ikke). Type anti-bac i alle vesker, poser og sekker er veldig greit – og muligens “livereddende” til tider. I hvertfall er det enklere å bruke det ofte i stedet for å irritere seg på alt som er skittent.

Det er helt undervurdert å få lage sin egen frokost! Indisk til frokost fungerer rett og slett ikke, og etter 7 dager med 3 indiske måltider om dagen, så var det helstopp. I mage, hjerte og hode. Ellers er det meste overalt vegetarisk, noe som er helt fint – i en periode. Men lengselen etter “vanlig” mat er stor, spesielt hos barna. Lykken var derfor maksimal da vi etter to uker endelig fant pizza, pasta og kaker i Mysore, og pannekaker i Mangalore etter tre uker. Og vil man ha oksekjøtt, så er visst Goa den eneste staten som serverer det.

Oppvasken må gjøres, også uten varmt vann. Men flott homestay og ingen mageproblemer:)
Følg oss videre:
Indisk globetrotterliv

Indisk globetrotterliv

Fristelsen til å reise tilbake til India har aldri vært veldig stor. Likevel endte vi overraskende nok for oss selv med å starte reisen vår i India – fordi vi har vært her før, ville ta det litt rolig, kjente noen folk og ville følge opp noen barnehjem vi visste om. Et kjent sted å starte virket plutselig som en strålende plan blant alle manglende planer.

Men i stedet for ro og fred på et fast sted, har det av mange grunner blitt litt mer hit og dit enn vi tenkte, fra øst til vest i Sør-India. Og Sør-India er så mye! Det er fullt av fantastiske mennesker, lukter, farger, natur og søte apekatter langs veien. Det er grønt og frodig, har fantastiske naturreservat, regnskoger og grønne fjell med kaffe, te og gummiplantasjer. Det er elver, sjøer, fossefall og fantastiske strender. Og ikke minst er det fullt av kuer, løshunder, søppel og voldsomme regnbyger.

Venter på monsterbølgene i Kerala.

Vi har badet i kjempebølger i Mahabalepuram, gått i trange søppelgater i Vellore, vandret langs nydelige risåkre og gjennom små landsbyer i Sholingur, prøvd “kolonilivet” i Mysore, kost oss på en husbåt i Kerala og gått bananas i et indisk shoppingsenter i Mangalore på jakt etter “vestlig” underholdning i form av bowling, godis og vin.

Vi har ledd oss skakke av språklige misforståelser, feilkjøringer og oss selv som lettlurte naive turister, vi har grått litt over savnede venner, familie og fredagstaco, og vi har frustrert oss over indernes manglende evne til å la ting skje nå, og nikke “ja” når de mener “nei”. Men mest av alt har vi forundret oss over alt som er annerledes, og gledet oss over hverandres evne til å tilpasse seg enhver merkelig situasjon. Akkurat det er kanskje ungene best til.

Underveis har vi forsøkt å få litt ordning på tilværelsen og litt retning på reisen. Ordningen har begrenset seg til å holde orden i bamser, sekker og bager på veien. Retningen har blitt endret sånn hver hver annen til tredje dag, avhengig av hvor vi har fått togbilletter eller transport til. Og så har vi funnet ut at vi like gjerne lar Nord-India bli en del av turen også. Og dit er det ganske langt har det vist seg. Etter tre uker, 20+ timer med tog og langt over det dobbelte i bil sikkert, er vi nå i Goa – sånn halvveis til nord.

Rolige dager på indisk landsbygd
Sparkesykkel, solnedgang og stille landsbyliv i Sør-India

 

På veien har vi fått kjent litt på følelsen av hva det vil si å kaste seg ut på tur, og tanken “hjelp, hva har vi gjort” har slått oss noen ganger (heldigvis tar vi oss raskt inn igjen). Følelsen av “ferie” men “ikke ferie” er også veldig uvant. Det føles helt uvirkelig ut av vi kanskje bare har tatt 20 av ca 300 dager…. Tror vi trenger mange uker til før vi faktisk forstår at vi ikke skal snart sette oss på et fly hjem…. men videre til et nytt land.

Tre uker inn i den lange reisen – tre uker var alt vi trodde det skulle bli i India. Men vi vil fortsatt mer. Landet fascinerer, irriterer og begeistrer – men når vi først har skjønt hvordan man kan overleve som familieglobetrottere, så blir vi en stund til. Akkurat det er jo gleden med å ikke ha en plan.

Blide og nysgjerrige naboer i landsbyen vår i Tamil Nadu.

Les mer om hva vi har lært etter tre ukers «crash-kurs» i Sør-India og følg Bislettbandenontour på Instagram



Følg oss videre:
Frivillig arbeid søkes

Frivillig arbeid søkes

Vet du om noen som har glede av en hel familie?

Helt siden vi først snakket om å reise et år utenlands, var vi helt samstemte at vi ikke kunne reise rundt på beachferie i 10 måneder. Vi vil heller ikke se bare et land. Og ikke heller vil vi leve et tilnærmet liv som vi gjør nå, bare et annet sted. Heller har vi lyst til å oppdage flere steder, treffe mange mennesker, nye kulturer og steder – og ikke minst har vi lyst til å bidra. Bidra med dem vi er og det vi kan, til at andre får en noe bedre hverdag. Så vi har lyst til å jobbe frivillig!

Tidligere reiser har vist at vi kan bidra i lokalsamfunn og i prosjekter mange steder der man ferdes, og at det kan bety mye for noen at vi er nettopp der. Derfor trenger vi din hjelp! Kjenner du til et prosjekt, institusjon, enkeltmennesker, grupper eller steder som hadde hatt glede av å få en hel familie på besøk som kunne gjøre en stor eller liten jobb for en kort eller lengre periode?

Det vi spesielt er på jakt etter er å kunne arbeide på eller med er:

  • Barnehjem
  • Skoler, undervisning
  • Helseinformasjon
  • Legemiddelinformasjon
  • Miljø og klima
  • Byggeprosjekter (skoler, brønner o.l).

Hvis du har vært et sted – der du tror det kan være en fin mulighet for oss å bidra – så ta kontakt eller videreformidle informasjon om oss. 

Vi kommer til å velge prosjekter og land som først og fremst er trygge for barna, og som vi som en hel familie kan delta på. Det må også være greit å reise dit, ligge ca i vår udefinerte reiserute og det bør finnes muligheter for innlosjering hos familier eller billige overnattingsmuligheter. Vi tenker at vi kan være alt fra 1 uke til 1 måned på et sted, men det kan justeres etter behov. Vi lover oss ikke bort, men vi lover å bidra dit vi velger å reise.

Ta kontakt med bislettbanden@gmail.com om du vet noe!  

Følg oss videre:
Klare for et annerledes år!

Klare for et annerledes år!

Etter en ganske kort prosess, ivrige diskusjoner, sommerferie og litt diverse hindringer,  så er det nå endelig på tide  – banden «hopper» av karusellen og tar seg et friår.

Iblant får man bare èn gylden mulighet, i blant ser det ut som om det meste faktisk skal løse seg –  og plutselig har man faktisk mulighet til å gjøre noe annerledes. Og da skal man gripe sjansen. Så nå setter endelig August, Alexandra, Malin og Øystein kursen India. For en helt uvanlig, normal, spennende, annerledes og lang familiereise i 10 måneder.

Hjelp og selvhjelp

Et helt fantastisk liv til tross, så har hverdagen blitt en liten logistikkøvelse mellom jobb, skole, barn, fritidsaktiviteter og sosialisering. Etter hvert har vi fått mindre tid til hverandre, uten å alltid klare å være nok tilstede for oss selv eller andre.  Derfor har vi lyst på et annerledes år. Og derfor griper vi nå sjansen. 

Vi vet med sikkerhet at vi ikke kan sitte stille hver kveld i 300 dager. Ikke kan vi heller reise rundt uten å engasjere oss.  Og ikke kan vi la være å fortelle om det. Så derfor slår vi alt dette sammen i år. Det er vår idè. Vi vil reise ut, være sammen hver dag, bidra der vi er – og kanskje inspirere andre. Det tror vi er bra for oss som familie. Det tror vi styrker oss voksne. Det tror vi utvikler barna. Og det håper vi blir bra for andre!

En bit av hele verden

Med en globus foran seg, tenker man at man kommer langt på et skoleår. Samtidig blir verden brått stor,  listen blir lang og vi vet at behovet for litt hverdag vil melde seg fort. Derfor har vi ingen plan.  Vi starter et sted. Og så fortsetter vi videre. Vi skal leve, leke, føle og delta der vi er. Myanmar, Kina, Mozambique og Namibia høyt på ønskelisten.  Hvor vi ender vil tiden vise. Det er gøy om verden blir helt annerledes.

Bli med på turen

Vi vil fortelle og vi vil dele reisen – i den grad vi finner både tid og Wifi. Så følg oss gjerne videre på denne nettsiden (som er under oppbygging…). Du finner oss også på Instagram som Bislettbandenontour. Og vi dukker nok snart opp flere steder. Vi håper dere blir med på reisen!

Stor klem fra August, Alexandra, Malin og Øystein

Følg oss videre: